Regnværsdag igjen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sommeren var fin, sol, varme, frokost på trappa, alt det der. Men det er noe magisk med de første litt sure regnværsdagene når høsten kommer også. Litt trøttere når klokka ringte i dag enn jeg har vært tidligere i uka. Ble liggende en stund etter at alarmen var skrudd av. Hørte litt på regnet utenfor vinduet, og skrollet litt på instagram. Det føltes ut som en sånn stressedag, uten at noe tilsa at det kom til å bli stress. Tror egentlig kanskje bare det var den dårlige samvittigheten min som boblet litt. Jeg sendte poden på skolen i går. Sa bare sånn “Det fikser du! Da får du bare hinke litt rundt, det går så bra så!”

Han ville på skolen selv også, for de skulle ta klassebilde til skolekatalogen, men han kunne fått slippe hel skoledag. Det gjorde han ikke. Og når røntgenbildene senere på kvelden viste brudd i storetåa, da fikk jeg dårlig samvittighet. Litt fordi jeg sa “Dette fikser du, det går så fint så!”, og litt fordi jeg ble irritert fordi han hadde slått hull på den siste hele olabuksa da han trente i terreng med sykkelen. Også var tåa knekt. Årets mor…neppe.

Men i dag fikk han sove lenge, og før jeg dro på jobb var jeg oppe og rettet på puta under foten. Kysset han på panna og hvisket at han bare kunne sove videre. “Jeg sender mail til læreren og sier du er hjemme i dag!” Hentet inn litt mammapoeng, og gikk på jobb med litt bedre samvittighet.

Regnværsdag igjen. Fint å tusle til jobb, litt gjemt under en paraply som har sett bedre dager. Burde kjøpe ny, men bør vel prioritere ny olabukse til poden først. Små sølepytter bortover hele gangveien, og jeg unngikk dem alle. Ble ikke våt på tærne i det hele tatt. Da gjør det ikke noe om det regner. Ble møtt av smilende elever i korridoren, og latter på kontoret. Skjenket meg en kopp varm te og sendte en tanke til de to eldste podene som jobbet ute i dag. Yrkesfag er ikke for pyser, det er sikkert og vist.

Innom butikken på vei hjem. Grønnsaksuppe er perfekt på regnværsdager, og det bugner av flotte grønnsaker i butikken nå. Billig og god mat. Det frister med noe lett å lage, noe som bare kan putre i gryta, og spises av akkurat når det passer. Fersk suppe, og hjemmelaget brød. Passelig på en regnværsdag. Varm kakao til han med vond storetå, og til podene som har jobbet ute hele dagen. Pakke seg inn i alt som er varmt. Den slitne grå strikkejakka, ullsokker, varme pledd, og tøflene til gubben.

Regnværsdag igjen. Pusene uler ved vinduet så fort man har sluppet de ut. Tisser under granhekken, og vil inn igjen. Smyger seg rundt bena våre med fuktig pels før de flater ut i sofaen og durer i søvne. Som to små pelskledde motorer. Skroller litt på instagram igjen før jeg skrur av nettet litt, og krøller meg sammen ved siden av pusen. Stryker på den lodne magen (til katta altså), helt til jeg hører måsagubben kjøre inn på gården.

Middag. Samles rundt bordet. Ingen har gjort avtaler eller har planer utenfor huset, fordi det er regnværsdag. Fint å sitte inne. Det er tidlig på kvelden enda. Jeg har rukket en liten joggetur. Ble fuktig på bena av det lange gresset på stien denne gangen. Den dårlige samvittigheten har sluppet taket.

Oppvaskmaskinen  durer og går på kjøkkenet. I morgen kommer den gode fredagsfølelsen igjen, men frem til da skal jeg krølle meg sammen med den pelskledde motoren igjen, både katta og måsagubben, finne frem boka mi og nyte resten av regnværsdagen. (Enda det ikke har regnet på mange timer, og sola nettopp tittet frem mellom skyene.)