Jeg var tidlig våken i dag, til tross for at det var søndag. Hele hurven er hjemme var slitne etter å ha tilbragt gårsdagen på crossløp, så vi var i grunn i seng ganske tidlig til at det var lørdag. Og tidlig i seng, tidlig oppe, eller noe i den duren. Jeg ble likevel liggende i senga en lang stund i dag morges. Ble liggende å tenke at der og da var akkurat et sånn øyeblikk jeg driver og messer om til det kjedsommelige på bloggen på søndagene. Disse hverdagsøyeblikkene mine. For dyna var god og varm, vinduet halvt åpent, mild vind blafret litt i gardinene, og utenfor kunne jeg høre regndråpene slå lett mot ruta, mens lukten av vått gress seg inn i soverommet. Søndag morgen, ikke noe som haster, helt stille i huset. Herlig øyeblikk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg tror jeg har leita litt ekstra etter øyeblikkene denne uka, mye fordi det var den aller siste ferieuka, ville få mest mulig ut av den, men det virker som om de små øyeblikkene man setter mest pris på er de som ikke er planlagt i det hele tatt, de som bare skjer. De man stopper opp og nyter litt ekstra, bare fordi du kan.

En melding fra Ida tidlig i uka. “Blir du med og trener litt?” Og svette ble vi, både av skogsturen og skravlingen. Og selv om svetten rant, og sportsBH`n var full av ekkel hjortelus, så er det sånne øyeblikk man etter pris på. Når skravla går kjappere enn bena, og en lang tur føles kort, bare fordi man har hatt det hyggelig. Fint øyeblikk.

Vennskap. Jeg har kjent på det i det siste. Viktigheten av det. Jeg har alltid hatt flere bekjente enn jeg har hatt venner, altså sånne virkelig nære venner. Utadvendt og introvert på samme tid, lett for å snakke, ikke like lett for å knytte meg til. Men så finnes det sånne smilende, fine mennesker som bare kommer under huden på deg, bare fordi. Mona er sånn. Ei dame så sprudlende at humøret smitter i mil omkrets. Ta en kaffe med Mona i butikkene hennes, når man er innom senteret en tur, det gir så mange fine stunder. Øyeblikk fulle av samtaler, latter, og et og annet røverkjøp. For Mona driver en sånn butikk jeg fint kunne ha satt opp et telt, og flyttet inn i!

Små ting. Som å komme hjem til nyvasket hus. Det er herlig det. å komme inn døra, svett på ryggen og med armene fulle av handleposer, bare for å se at det skinner av gulvet, at det lukter grønnsåpe og at putene i sofaen er fluffet som om de står på utstilling. Det er herlig det. Unger som bare gjør det, digger det!

Små gaver fra en ung snekkerspire. Minsten som roter i plankehaugen bak uthuset, og i all hemmelighet snekrer gave til mamsen. “Sånn fat som du kan ha ting på vet du, mamma. Det tenkte jeg du ville like. ” Og jeg liker. Liker at det er litt skjeft, tungt som bly, og laget av en 13 åring som finner glede i å glede noen andre. Se hvor stolt han er når gaven blir tatt i bruk, satt på utstilling på kommoden i gangen, så alle som titter innom får se. Fint øyeblikk.

En løpetur forbi Eidsdammen. Kjenne at sommeren ikke lenger er så altfor tørr og varm, men at høsten ikke helt har gjort sin entre heller. Denne tiden midt imellom. Slutten på noe fint, starten på noe spennende. Lett regn på nesa. Kjenne at man orker å løpe enda litt til, og glede seg over et badekar fult av herlig varmt vann når man kommer hjem. Hverdagslykke.

Poden som bare bråmeldte seg på et løp, og vant sin klasse. Som jeg skrev på bloggen i går ( kan leses HER ), idrettsgleden, og støtten fra Alf Graarud og alle som gir grasrotandelen sin til Nordvang Motorsport gjorde det mulig. Tusen takk. Det var definitivt et av ukas aller fineste øyeblikk.

En spontan tur rundt omkring i nabobygdene, slik at podene får øvelseskjørt. Stoppe på butikken, kjøpe litt mat, og spise lunsj på brygga på Årnes. Lene seg tilbake, se utover Glomma, og bare ha all verdens tid. La sola lage fregner på nesa, og bare være. Det er fine øyeblikk det.

Når tilfeldighetene for en gangs skyld er på vår side, og strømmen går akkurat i det siste brett med bakverk er tatt ut av ovnen. LYKKE! Å være uten strøm en kveld, spise rykende ferske boller, tenne stearinlys og spille kort. Øyeblikk som gleder!

Blåsebort dagen. Da vinden herjet over deler av landet, også her på Måsan. Da det blåste så selv undertegnedes hår med en god dose hårprodukter levde sitt eget liv på toppen av hodet. Litt for voldsomt for min smak, men de to eldste podene storkoste seg, og utnyttet situasjonen, og den sterke vinden, og prøvde seg på en billig flytur til sydligere strøk. Det gikk nesten også, da vinden tok tak i presseningen, og sendte de over hele hagen før de havnet midt i hver sin tuja-buske. Unger ass…kan liksom ikke la sjansen på en mulighet til å utøve ekstremsport gå fra seg. Godt vi hadde en sprett ny rull med plaster.

Muligheten til å være litt spontant kreativ, det var fint. Ønske seg en hylle til trappegangen, gjøre som gutta, og bare mekke en selv. Stå ute i plankehaugen med sag, drill, skruer og en visjon. Det var fint. Gøy å lage noe selv.

Og til slutt, alle de fine tilbakemeldingen fra alle dere som er innom bloggen. Jeg har aldri før på ei uke, mottatt så mange fine meldinger på SnapChat, instagram og Facebook, som jeg har dene uka. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å svare alle, og om du ikke har fått svar, så send meg gjerne ei melding til. Når det hagler inn er det vanskelig å holde styr, men jeg prøver, jeg lover.

Ønsker alle som titter innom en nydelig søndag. om du sitter inne i regnet, eller leker deg ute i sola håper jeg du stopper pp og finner litt glede i de små øyeblikkene. Vi blogges.