Seier, og tusen takk!

Jeg pleier vanligvis ikke å stikke snuta innom bloggen så sent en lørdagskveld, pleier jo å late som jeg har et passelig normalt sosialt liv omtrent på denne tida, men akkurat i dag ville vi bare, hele måsafamilien, si tusen takk! Tusen takk til alle som har valgt å støtte Nordvang Motorsport med grasrotandelen, eller på Vipps. I tidligere år har vi spinket og spart, og enda ikke kunne sendt guttene ut på banen i hvert løp de måtte ønske. Vi har måttet prioritere de store løpene, gutta måtte velge det løpet de synes betydde aller mest, og begrense treningene deretter, nettopp på grunn av kostnadene.

 

 

Men i år, på grunn av dere som har valgt å støtte Nordvang Motorsport men sin grasrotandel stiller ting seg litt annerledes. Selv om antallet treninger har vært noe redusert har det vært av årsaker vi ikke kunne kontrollere, vi har måttet være tilstede på andre arenaer i vår og sommer, så har vi likevel hatt mulighet til å kunne kjøre både lange og intense treningsøkter når vi har funnet tid.

I dag, på grunn av dere, har den mellomste poden kjørt et løp vi normalt ikke kunne ha meldt han på. I dag kunne vi si ja, på grunn av støtten fra dere. Vi kunne betale løpsavgifen, fylle på med bensin, gjøre sykkelen løpsklar, på grunn av dere, og fordi Lene fra Alf Graarud Motor har støttet gutta med helt og sikkert kjøreutstyr var det ingen ting som stoppet poden. I dag klaffet alt! (Bortsett fra mangelen av dopapir på utedoen.)

 

Og med hele familien rundt seg, og med venner plassert rundt omkring i løypa, fikk Martin boltre seg sammen med en liten drøss andre deltakere. Med ikke så rent lite sommerfugler i magen, og med en god porsjon stolthet, og ikke minst takknemlighet kunne måsagubben og jeg heie til stemmen ble hes, og senke skuldrene, fordi at for første gang ville ikke et løp bety en slunken lommebok, og sparemiddager resten av måneden. På grunn av dere.

 

 

 

Og Martin skuffet ikke, selv om den eneste som ville blitt skuffet over dårlig resultat er poden selv. For med nervene i høyspenn, nesa full av grus og armpump som verket i armene kjørte han inn til  seier i begge heat, og vant sin klasse, med god margin. Det er så gøy å stå på sidelinjen når alt klaffer, når idrettsgleden lyser av poden, og støtteapparatet rundt, venner og familie heier til de er like svette som føreren av sykkelen. Lagkamerater og konkurrenter som deler erfaringer i pausene, og gruser hverandre ned på banen, for så å gi en “high five” over målstreken, det er fint. Motordur og øresus, skrubbsår, og svette. Herlig. Og i dag kan vi takke dere, for uten dere ingen løp, og ingen løp, ingen seier.

 

 

I dag klaffet alt, på grunn av dere. Et stort, ruvende, og hjertelig takk!

Fra Martin med sprett ny og blank pokal, og fra resten av måsafamilien. God lørdag!

25 kommentarer

Siste innlegg