Noen uker er bare så fulle av små øyeblikk at det å skulle oppsummere dem, for meg som er litt over snittet glad i ord, utløser en viss fare for å skrive seg bort. For uka har vært fin, virkelig fin. Måsagubben har hatt sin siste arbeidsuke, og starter nå, endelig, tre uker ferie. Vi har ingen store planer, da vi tidligere i sommer ikke visste hva sommeren ville bringe. Vi har landet litt nå, men fordi vi har vært så slitne, både følelsesmessig og fysisk, har vi latt være å legge store planer. Nå skal vi bare bruke dagene sammen. Slappe av, være spontane, kose oss.

Så, med tre fine uker foran oss kaster jeg bare et kjapt tilbakeblikk på uka som gikk, og alle de fine øyeblikkene. Jeg har for vane å knipse masse bilder hver dag, og noen ganger er det nesten lettere å oppsummere øyeblikkene i bilder, i stedet for med mange ord.

 

Sånne fine frokoster. Bare spise noe helt annet enn de kjedelige brødskivene vi pleier å hive i oss. Sykle bort på butikken når vi våkner, handle inn friske bær og yoghurt, spise på terrassen hjemme akkurat i det sola titter frem over de høye bjørketrærne. For en deilig årstid, og for en sommer vi har. Varm i kinnene fra tidlig morgen til sent på kvelden. Hverdagsøyeblikk i fleng.

 

Den umiddelbare nedturen da den gamle fryseren sluttet å virke, og all mat måtte kastes. Jeg kunne se feriepengene flakse avgårde…men måsagubben, han bare fiksa! Og etter litt jalla-mekk, og noe hokus-pokus durer og går den gamle greia videre! Maten kunne erstattes, det var jo likevel billigere enn om vi måtte ha kjøpt ny fryser. Det øyeblikket det ble kaldt igjen inni der…oh, happy day!

 

Utallige timer i bassenget på plattingen. Det er lite, det var billig, men fy flate så mye glede vi har hatt, og har av dette bassenget. Stort nok til oss alle, og en plastfisk, dypt nok til å avkjøle varme sommerkropper. Ekstra kult med dykkebriller…unødvendig, men kult!

 

Den dagen vi bare hadde lyst til å lage noe godt, men ikke helt viste hva. Sånne øyeblikk er så fine, når minsten og mamma romsterer i skapene, finner litt av alt, og kokkelerer med det vi har. Finner opp nye små retter, små munnfuller av noe som smaker godt. Noen ganger blir det bra, andre ganger blir det ikke det. Denne gangen ble det bra. Lillebrors sjokopoppere. Vi hadde dessert i mange dager, og vet med sikkerhet at dette kan vi lage igjen. Denne blir skrevet ned i kokeboka!

 

Duften av mamma. Den dagen minnene strømmet på da jeg fikk en flaske med minner. Det var nesten som om jeg kunne høre latteren igjen, og kjenne varmen i klemmene, 20 år etter at hun ble borte. Nå står flasken i skapet på badet, og jeg har luktet på den hver dag denne uka. Hverdagsøyeblikk, hver gang.

 

Lillegrå som fotfølger oss ute i hagen. Hun som aller helst vil være der vi er, Hun som sitter og venter på trammen når vi kommer hjem fra butikken, og som sitter og uer utålmodig utenfor soveromsdøren hver morgen.

 

Baghera, han som elsker å ta en cowboystrekk i skyggen, og som gladelig deler all fangst med menneskene sine. Fluer, mus og firfisler… Med fare for å virke som en sånn “crazy cat lady”, det finnes så mange fine hverdagsøyeblikk med disse dyra!

 

De gangene vi er mette av solen, og trekker inn i skyggen for noe kaldt og drikke, og litt avslapning. Sommergleder. Vannmelon, kald saft, og det gamle spillet etter tippoldefar i Danmark. Tidsfordriv, hverdagsgleder!

 

Latteren da jeg oppdaget hvordan gubben hadde “reparert” de fillete joggeskoene mine. ikke like vellykket som fryseskapet akkurat.

 

Gleden over å kunne kjøpe seg et par nye joggesko. Ikke de dyreste, ikke de råeste på markedet, men verdens fineste blåfarge! Jeg gleder meg til å ta de i bruk. Kanskje skal de testes allerede i kveld, når sola henger litt lavere på himmelen, slik at hvert skritt ikke kjennes ut som en kamp mot hetetokter og overgangsalder.

 

Tidlige morgener, når kroppen ikke får sove. Nytraktet kaffe, og stille hus. Bare sitte i sofaen, lese avisen, kjenne lukten av nystekt brød, og bare nyte enda noen timer før gutteflokken våkner. Det er fint det. Bare nyte det å ikke skulle noe som helst!

 

En liten kveldstur med måsagubben. Sitte ved vannet etter et kveldsbad. Sitte tett for å holde varmen. Høre humla suse, og vannet slå mot stenen vi sitter på. Hverdagsøyeblikk, bare noen minutter hjemmefra.

 

Sommerdager. Bare nyte varmen. Svømme. Plukke blomster, og spise villbringebær rett fra krattet nede ved vannet. se fiskene sprette i vannskorpa. Dele slike dager med mine. Det er så fint.

 

Og helt til slutt. Logge på nettet og se at så mange har funnet veien til både instagram og snapchat profilen min. Kommunisere med mange flotte nye mennesker, få ta en liten del i deres liv også, det dere er villige til å dele. Overfladisk for mange, jeg synes det er fint. Det gjør meg glad! Takk for alle fine meldinger denne uka som gikk, jeg setter pris på hver og en av dem, og prøver så godt jeg kan å svare på de aller, aller fleste!

Nå er kaffen klar, og snart er kroppen det også. Klar for en ny, foreløpig ubrukt dag. Hva den bringer vites enda ikke sikkert. Kanskje en tur på crossbanen, muligens litt fersk gjærbakst, forhåpentligvis en dukkert i et stille tjern, og garantert mange smil og litt latter.

Ønsker alle som titter innom en nydelig sommersøndag, og en minnerik ny uke.

Vi blogges.