“Tror du det kommer hit, mamma?” sa minsten, og niholdt på ei skralle. Det aller grommeste han eier av verktøy, en gave fra pappaen. Som om han tenker at det er det viktigste å ta med seg, dersom flammene kommer til oss. “Nei!” sa jeg, så overbevisende at selv den ungen som nesten alltid kan se tvers igjennom meg trodde på det jeg sa. Over oss fløy helikopteret frem og tilbake. Hentet vann i en stor beholder, slapp det over skogen og myra, så samme runde om og om igjen. På veien foran huset kjørte brannbilene skytteltrafikk. Det brant ute på torva, ikke mange hundre meterne fra måsahuset i går, slik det brant flere steder både i og utenfor bygda. Og der og da sendte jeg en takk til alle i brannvesenet, alle frivillige, som kjempet mot flammene i tørken, og tenkte at det jammen er mye å være takknemlig for denne uka, en uke som har vært full av fine øyeblikk.

( På vei hjem, se at himmelen gråner, og  at skyene mørkner og tykner til. Magisk sommerregn. Hverdagsøyeblikk. )

Alle de små stundene da det plutselig ble mørkt både i og rundt måsahuset. Da skyene ble regntunge og grå, og tordenskrallene så kraftige at vi måtte dra ledningene ut fra veggen. Vi nyter slike stunder her hjemme. Når alle mobiler liksom MÅ legges bort, og vi ikke kan se på tv. Da kryper vi inn i koseklærne, tenner levende lys, og snakker sammen. Ingen sitter med snuta ned i en skjerm. En dro med seg gitaren ned og klimpret litt på den mens to av oss spilte vri åtter, og to leste i verktøyskataloger og skrev ønskelister. Vi stekte vafler og drakk rød saft, lo av den ene katten som ikke fikk gravd seg langt nok ned i fanget, og den andre som plutselig glemte at den var redd for tordenvær da den kjente lukten av rå kylling.

( Måsahuset. Å rekke hjem før himmelen åpner seg. Bare være sammen. Hverdagsøyeblikk. )

Har du noen gang stått i døra, varm og tørr, og sett regnet plaske ned utenfor. Kjent på lukten av sommerregn? Det er lite annet enn juleribba som slår den lukten. Folk ønsker seg mer regn, det lille som har kommet er langt fra nok for å mette jorda. Jeg skjønner det, men jammen er jeg god på å nyte varmen også. Fremdeles kjennes det ikke helt ut som skikkelig ferie i måsahuset, for gubben skal jo jobbe enda en uke, men jeg nyter late dager på plattingen. Dupper tærne i bassenget , dupper hele kroppen når sola gjør meg enda heitere enn jeg vanligvis er! (Snart fagbrev i ironi og sarkasme!) Sånne øyeblikk hvor man nesten sovner på flytemadrassen, og bråvåkner i det man er i ferd med å rulle av og treffe vannskorpa, de har det vært mange av. Fine øyeblikk, sommerøyeblikk.

( Sommer hjemme…ikke dumt det heller. )

Kunsten å kunne se positivt på mangel av søvn…når man lærer seg det byr det faktisk på mange små øyeblikk. Det ble tre søvnløse netter denne uka, sånn er det innimellom. Årsaken vet jeg ikke, sikkert en kombinasjon av mye. Det kjennes ikke viktig egentlig. Jeg valgte heller å kreativt våken, nyte sommernattene, i stedet for å ligge sur og irritert i senga, og vente på søvnen som aldri kom. Jeg fikk et gjensyn med noen av filmene som var så store i ungdomstiden, og ble ikke rent lite nostalgisk da helten i trange bukser og skinnjakke strakk armen ut og sa “Nobody puts Baby in a corner!”…sukk…

Jeg har gått og jogget meg gjennom tre av bygdas mange små skoger og turstier lenge før resten av verden våkner, sett sola stå opp over stille tjern, og kjent lukta av markblomstene med morgenduggen fremdeles dryppende fra kronbladene. Magiske små øyeblikk jeg neppe ville opplevd i senga! (om jeg hadde sovet altså..ikke begynn å få bilder i hodet her!)

( Lukten av dugg på prestekrager. Ikke natt, ikke dag, men noe midt imellom, og jeg var der og opplevde det. Hvem trenger vel søvn i slike stunder? )

Markjordbær, villbringebær og blåbær. Heldigvis er jeg så utrent at jeg ikke jogger fort nok til å ikke se naturens eget godislager. Fordelen med å puste som en hval, og at bena er tunge som bly, er jo at tempoet på treningen tillater meg mer enn en lite pitstop nå og da, for å plukke en neve godsaker. Fine små øyeblikk, smaken av sommer. Det er bare å nyte det!

( Smaken av sommer, i en grøftekant før sola står opp. Øyeblikk! )

Hele fire små treningsøkter har det blitt rom for denne uka. Jeg løper verken langt eller fort, men JEG GJØR DET! Bare det er en seier for meg. Om jeg liker det? NEI! Jeg kjenner progresjonen, merker at formen blir litt og litt bedre, men jeg hater det fremdeles! De som sa at “Du kommer til å digge det bare du kommer i gang!” må ha vært fulle… Jeg liker følelsen av å ha trent, ikke av å trene! Jeg liker best følelsen av å spise fersk gjærbakst! Og følelsen av å hoppe ut i vannet etter en joggetur. Den digger jeg! Selv om det ikke alltid er lett å dukke under med hele kroppen, sår man enda har masse såkalte “problemområder” som tydeligvis er vanskelig å få trent bort…

( Når du tror du dukker under, men problemområdene flyter sikrere enn en Kontiki! )

Gårdsplassen er full av sagflis og plank. Gangen er stappet av krakker, hyller, serveringsbrett og fjøler. Og i dag, når jeg stod opp, da var jaggu kjøkkenbenken full av halvmalte små krakkestoler også… Gutta tar brødrebedriften på alvor, og snekrer til alle døgnets tider. Tusen takk til alle som har vært innom, handlet litt med småsnekkerne, og slått av en prat. Det har bydd på mange fine små øyeblikk denne uka.Dere gleder ikke bare et stolt mammahjertet, men tre unge gutter med en snekkerdrøm, og mer motivasjon til fremtidig yrke enn jeg noen gang kan huske å ha hatt. “Rekanes på ei fjøl” tror jeg har kommet for å bli, i hvert fall som en slags sommerbedrift i mange år fremover. Så får mor heller bare innfinne seg med at huset blir lager for småsløydvarer, og jeg innimellom vil komme til å tråkke på en spiker heller to.

( Når minsten har inntatt kjøkkenet, og laget snekkerverksted på benken. )

( “Medisin-skap”..lett å låse opp 😛 Laget av største snekkerpoden. )

Det ser ut til å bli enda en fin sommerdag . Sola henger allerede over deler av hagen, og om jeg finner kaffetrakteren bak malingsspann og krakker på kjøkkenbenken, tor jeg det fint skal la seg gjøre å nyte denne dagen også. I kjøleskapet ligger resten av lørdagsgodteriet fra i går, så nå blir det “frokost”!  Håper uke din har vært full av fine små øyeblikk, og at uka som kommer blir full av fremtidige fine minner.

Vi blogges.