Et lite, og uromantisk avbrekk.

Måsagubben klager aldri. Der hvor jeg fort kan syte og “offe” meg litt når dagene går trått, er han den rake motsetningen. Sier ikke stort, bare trekker litt på skuldrene, og fortsetter med sitt. Aldri sier han nei heller. Det er sjelden det bare er egne og familiens prosjekter som mekkes sammen i garasjen. Som regel er arbeidsbenken fylt opp av småting andre gjerne skulle hatt hjelp til å fikse, og måsagubben fikser. Det er fint med sånne mannfolk. Sånne som jobber, står på for andre, sånne som på tross av en helt vanlig, travel hverdag, likevel finner tid til andre. Tid til å mekke, tid til å lytte, tid til å bidra!  Men sånne mannfolk kan også bli slitne, selv om de ikke sier det. De som kjenner dem godt kan se det. Måsagubben har vært litt sliten i det siste.

Derfor har jeg lenge hintet i hytt og pine, om at vi burde bli flinkere til å ta litt ekstra vare på hverandre, kanskje finne på noe innimellom, bare han og jeg. Jeg snakker ikke om weekender i utlandet eller på høyfjellshotell, eller middager på dyre restauranter. Vi burde bare bli enda flinkere til å være oss to, noen timer nå og da. Helt siden sola begynte å varme for alvor i midten av denne måneden har jeg for eksempel hintet daglig om en liten softis date, men måsagubben er ikke en sånn som tar hint så innmari kjapt, og ikke er han spesielt romantisk heller. Selv ikke da jeg i helgen jogget en runde på Bjørkelangen, og fant ut at de faktisk selger softis her i bygda, fikk jeg med gubben ut på date.

 

( Når du innser at du kanskje ikke giftet deg med en sånn cassanova… )

Men i går, på en helt vanlig mandag, klarte vi endelig å  hoppe av hverdagen et par timer, og det var så herlig. Kanskje ikke noe stort å blogge om, ikke spesielt spennende for andre å lese, men jeg vil notere det ned, slik at jeg om en stund, når dagene enda en gang går litt i surr og gjøremålene er mange, vil kunne logge meg inn her, og se tilbake på en spontan date, på en helt vanlig mandag.

For selv om måsagubben stort sett bestandig kommer senere enn meg hjem fra jobb, ble de ikke sånn denne dagen, og da hadde vi plutselig noen timer til rådighet. Ingen planer. Gutta var ute og drev med sitt, hadde allerede ordnet seg middag selv. Så vi vrengte innom butikken, handlet med oss litt av alt som fristet, og kjørte opp til tjernet.

 

 

Vi fikk hele brygga for oss selv. Og selv om romantikken kanskje ikke akkurat blomstret da vi var mer opptatt av den eldre bygdeorginalen som badet naken fra den andre brygga, og gjorde tøyeøvelser slik at solen skinte på steder hvor solen egentlig aldri burde skinne, så var det så godt å bare sitte der ved siden av hverandre på brygga. Plaske med bena i vannskorpa, holde hender, knise litt av han som aldri ble ferdig med å tøye ut, og spise jordbær rett fra boksen.

 

 

Vi satt der lenge. Hadde mobilene på lydløs, snakket om alt og ingenting, strøk hverandre på ryggen, og bare var tilstede. Pakket sammen akkurat i det sola hadde rukket å gjøre oss røde på skuldrene, for solkremen lå igjen hjemme. Det ble ingen softis denne dagen heller, men det gjør ikke noe. Så får vi heller ha den til gode.

Hjemme igjen var alt ved det gamle. Fremdeles små jobber i hagen, vedlikehold på huset, prosjekter i garasjen, og mennesker å ta vare på. Forskjellen er jo kanskje at alle disse hverdagslige gjøremålene, disse små stressfaktorene, blir enda lettere å takle, når man innimellom unner seg små avbrekk i hverdagen. Det skal ikke alltid så mye til.

 

Ønsker deg en nydelig dag. Håper du senker skuldrene litt denne uka.

14 kommentarer
    1. Oh så herlig og så sant.
      Vi må lære å unne oss små gleder i livet.
      Ting som gir minner vi kan tenke tilbake på når sola ikke skinner.
      Ønsker deg mange gode stunder i sommersola.
      Nyt 😘

    2. Sånne stunder er så viktige. Nyt de.
      Kos dere videre i sommer med noen
      små avbrekk .
      Sommer hilsen fra meg

    3. Slike avbrekk er gull verdt i en hektisk hverdag. Her er gemalen like flink som meg til å lure ut meg på avbrekk. Ellers hørtes disse mannfolka veldig like ut. Gemalen har i alle år snekret og mekket for veldig mange andre enn oss med navn på postkassa. De er helter i det stille. Våre menn, våre helter <3

    4. Sånne fine mannfolk tar man vare på, og dere hadde en fin stund bare dere to. Man burde bli flinkere til å pleie kjærligheten. Vi med utflytta barn er veldig bevisst på tiden vi har sammen, og gjøre mange ting. Lage god mat på bålpanna, sitte i stampen planlegge ferie og unne oss det lille ekstra. Livet er så altfor kort, derfor må det leves ut til det fulle. Jeg og mannen skal lage en ny terrasse ute, og det er teamwork til det fulle. Måtte bare været stå oss bi. Nå høljer det ned igjen.

    5. Gull verdt med sånne utflukter!
      Vi har en ekstra luksus på denne tiden av året: Når lillemann er i seng tar ofte mamma og pappa en halvtime eller mer på trampolina i hagen. Leter etter skyfigurer, ser på utsikten over Mjøsa, eller vrir hjernene våre for å finne flest mulig mat-relaterte ord i vår egen utgave av “Mitt-skip-er-lastet-med”..
      Et pusterom.
      Vår tid.
      Oss mot røkla.. 😉
      Ønsker deg en strålende uke! 😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg