Ukas små øyeblikk.

Rød i fjeset, lukten av skog, sol, og familie. Sånn, der var uka oppsummert! Så enkelt kan denne uka faktisk beskrives. Varm, lys, nydelig. Grønt gress, fregner på nesa, pusekatter som leker i gresset og hviler i skyggen, solbrente skuldre, og nyvasket sengetøy som lukter av sol og varm vind. Vanskelig å skulle plukke ut noen av de fineste øyeblikkene når hele uka har vært en eneste lang opptur. Jeg går rundt med en fornemmelse av at det allerede er sommerferie. Kjenner at realiteten kommer til å treffe meg midt i panna når arbeidsdagen starter igjen på tirsdag, for nå begynner siste innspurt, og denne tiden av året er alltid den travleste på jobb. Lærere stresser med vurderinger og det å få alle elevene i mål. Elevene frykter eksamen. Stress. Likevel fint, for sommeren er så nær at vi alle nesten kan lukte ferien, og plutselig setter alle inn det siste giret, og dagene er spennende!

 

( Trenings-selfie. Petter`n og mutter`n. Digger det! )

Denne uka har jeg likevel fått en forsmak av ferien, med så mange fridager det har vært. Og kun en dag med bittelitt gråvær og regn. Tenk det. Sol og varme hele uka. Fregner på nesa, og litt farge på vinterbleke legger. Sola gir energi, og et av ukas fine øyeblikk var klubbløpet i Moa. Hjemmebane, kjentfolk og lukta av eksos. Pappa kom og så på litt, og det er så herlig når han tar seg tid til det. Det betyr så masse for gutta at morfar heier litt. Man blir aldri for stor til å synes det er stas med egen heiagjeng. Den eldste poden skulle ikke delta denne gangen, så mens far og to poder lastet bil og henger full av utstyr, tok størstemann og jeg turen opp til banen gjennom skogen, og forbi Eidsdammen.

 

( En av mange små lokale perler. Bjørkelangen. Lett å bli glad i denne bygda altså! )

 

Treningstur i varmen. Gikk i akkurat passe tempo, nok til å bli svett, likevel ikke så slitne at vi ikke fikk skravla. Det var et fint øyeblikk det, alenetid med en av gutta. Alltid herlig. Og skogen er så fin på denne tiden. Lukten av varm skogbunn, gran og ferskvann. Nydelig. Flere ganger måtte vi bare stoppe opp og nyte litt. Supre øyeblikk!

Klubbløpet gikk strålende. Ingen seier på noen av gutta denne gangen, men fine plasseringer likevel. Klubbløp er lite konkurranse og mye moro, svette poder, og støvete crossere. Blir liksom ikke sommer før man tygger grus på hjemmebane.

 

( Klubbløp, minsten og mamma! Selv om minsten egentlig plutselig ble størst. Finingen min! )

Tirsdag hang jeg meg på mellomste poden på en “løpetur” opp til “toppen av bygda”, men han løp fra meg allerede i startgropa. Litt nedtur å pese som en hvalross med tunga hengende langs bakken, når du ser kidden sprette som en kengeru oppover lia, men uansett hvor sliten man blir, så er utsikten på toppen verdt det. Å stå der oppe, få pusten tilbake, og se utover Bjørkelangen, det er et fint øyeblikk. Like fint hver gang!

 

( På toppen av bygda. )

Grille! Det er sommer det!! Når lukten av varmt kull og lettere svidd kjøtt sprer seg over hagen. Nydelig. Man skal jammen ikke kimse av en billig kulegrill, for de kan jammen meg skape mange fine øyeblikk! Spise sammen på terrassen i ettermiddagssola, og sitte å skravle til langt utpå kvelden. Det er liksom ikke noe som har hastet denne uka, og det har vært så herlig. Vi har bare hatt all verdens tid til hverandre, og til å gjøre absolutt ingenting.

 

( Jeg: Smil da Baghera, så kommer du på bloggen! Og katta bare….ikke så himla fotogen! )

Så mange fine øyeblikk i hjørnet på sofaen ute. Bare føtter, møkkete etter å ha spilt volleyball på plenen, en kopp kaffe og ei bok. Varm bris som innimellom river knopper av trærne, slik at de faller over deg, og lukter sommer. Fine øyeblikk.

 

( Roman, sol, skygge og knopper fra lønnetreet. )

17 Mai. For første gang hadde vi ingen unger i barnetoget. Ingen dugnad. Ikkenoe. Bare all verdens tid til å nyte. Gutta dresset seg opp, og dro sammen bort for å se på toget.

( Meg: Kan vi pliiiis bare ta et fint bilde av dere, hvor alle ser normale ut? Gutta: ……Meh! )

 

( Sånn, kunne aldri vært mammablogger ihvertfall, for dette er bildeforsøk nr 376 eller noe sånnt… )

 

Gubben og jeg fikset lunsj hjemme, og så spiste vi sammen før gutta igjen dro ut for å treffe venner. Grilling på kvelden, før vi, tradisjonen tro, dro ut for å kjøpe is. Såpass skal det jo være, enkelte tradisjoner kan aldri brytes. En rolig, nydelig feiring.

 

( Når man ikke har en fet bil å stæsje opp til nasjonaldagen, så man tar det man finner… )

Fredagen ble tilbragt i Lillestrøm, med gode venner. Barndomsvennene fra Sørumsand. Som jeg setter pris på disse kveldene våre. Bare noen timer med god mat og hyggelig selskap, oppdatere hverandre på livet, enda vi har daglig kontakt på facebook. Det er koselig når jentegjengen treffes, hver eneste gang, og det slår meg alltid når vi treffes, hvor herlige vi er som fremdeles har hverandre, etter alle disse årene. Hvordan disse ukule fjortisene nå er (selverklærte) dødskule førtiser. Dere er så flotte jenter, og jeg er så glad i dere!

 

( Nyvasket og luftørket sengetøy. Hverdagsluksus! )

Mye mer kunne vært nevnt denne uka, men jeg hadde bare gjentatt meg selv. Sol, varme og familietid. Sånn, enkelt og greit. Alle ukas små øyeblikk oppsummert i tre små ord. Jeg kjenner meg heldig akkurat nå, rett og slett. Og helgen er ikke over, langt derifra. Det er enda to hele fridager igjen, og de skal nytes. Vi klarer sikkert å skape enda noen fine øyeblikk før hverdagen kommer. Jeg skal ut i sola, ta med meg kaffekoppen, se kattene jage sommerfugler, og klatre høyt i lønnetreet. Senere blir det enda en lang tur gjennom skogen, opp på banen for å se gutta trene. Familiesøndag, igjen. Det er fint det!

Helt på tampen må jeg bare få takke, på vegne av hele familien for all respons og alle meldinger, kommentarer og gode ord etter DETTE innlegget som ble delt forrige søndag. Å dele akkurat dette føles bare mer og mer riktig. Det er tydelig at dette er et tema som engasjerer mange, og som flere også har følt på, og erfart selv. Tusen takk! Husk alltid at du er bra nok!

 

( Lillegrå, nettopp fortært en sommerfugl. Smakte som kylling! )

Ønsker deg som titter innom en nydelig søndag. Håper uka har bydd på mange fine små øyeblikk, og at uka som kommer blir knallfin. Det fortjener du!

Vi blogges!

 

( Alle bilder og tekst gjennomlest og godkjent av gutta!)

 

 

8 kommentarer
    1. Hyggelig lesing en 1. pinsedags morgen.
      Flotte gutter – og katter – du har!
      Hilsen Anne Kristine, kattemor og bonusmor/-bestemor

    2. Flotte øyeblikk du beskriver. Herlig! Mine fineste øyeblikk var at jeg blant annet kunne lese bloggen din igjen etter en uke uten internett. Det er da man innser at man blir avhengig. Fikk gjort mye annet i mellomtiden. Mange turer og noen mil tilbakelagt gjennom uka.
      Venninne besøk og skravling. Vi løser verdensproblemer. Høres det kjent ut? Grilling, gode samtaler, hjemmebrygget hvitvin i glasset. Verdens beste. Kost meg ute i stampen og kjenne at jeg lever.
      Vakker pinse til deg og dine.

    3. Eva: Åja, gjett om. Mange verdensproblemer blir løst på slike jentekvelder 🙂 Høres ut som en uke uten nett var balsam for sjelen 🙂 Ønsker deg en fortsatt nydelig pinse 🙂

    4. Deilig pinse 🙂 hehe for noen personligheter de kattene dine har…ler godt av dem. Mine er nok rare de og, men jeg klarer ikke å fange dem i sånne øyeblikk. Og gutta da – knis..”vær så snill nå da..kan dere ikke se hit og være ordentlige”?? Og gutta??? pfff..”se nå a moder’n”!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg