Sleivkjefta sugge.

Man har noen dager hvor man liksom er kulheten selv. Hvor man har stålkontroll på livet, synger som en stjerne, beveger seg som en catwalkmodell- en grasiøs gaselle, og klarer å le en litt sånn yndig trillende feminin latter og blafre lett med akkurat passe sminkede øyevipper når en kar med akkurat passe store biseps og bred brystkasse smiler til deg.

Også har man sånne dager hvor man vasker hendene med ketchup, nyser med mat i munnen, og smiler bredt på passbildet med to valmuerfrø og en persilledusk mellom tenna!  

 

Jeg har mest av sånne dager som sistnevnte.

Det går fint det altså. Jeg har blitt så gammel, og kommet til det punktet i livet, at jeg ikke alltid trenger å være sånn snasen gaselle for å komme gjennom hverdagen, men innimellom, bare av og til, skulle jeg ønske jeg hadde bittelitt mer stålkontroll i livet.

Sånn som i går, for eksempel. Hadde jeg bare hatt et snev av dannelse i går, en liten feminin snert, bittelitt bedre ordforråd og en anelse klasse, så hadde jeg ikke sitti her akkurat nå, og skrevet blogg mens jeg mentalt gravde min egen grav.

For vanligvis er jeg ganske så munnrapp. For munnrapp, vi mange si. Snakker før jeg tenker, angrer etterpå. Drar en grovis i upassende lag, selv om jeg er klin edru. Flere ganger har den store kjeften min fått meg i «trøbbel», og vi skal ikke mer enn et år tilbake før sleivkjeften min nådde store deler av Norge med DETTE innlegget.

 

( Fra riktig vinkel kan selv den største sugga se fattet og polert ut. Sånn delvis i hvert fall. )

Men så har du de dagene hvor jeg virkelig kunne ha bruk for den rappe kjeften, men så stopper bare hjernen helt opp. Total kortslutning. Som i går.

For lenge har jeg gått rundt med smerter i nakken og skuldre, antageligvis forårsaket av en salig blanding av lite trening, vond nakkepute og gammel madrass. Så vondt har det vært over tid, at jeg nå hver dag går rundt med stive skuldre, vond nakke og murrende hodepine. Plagsomt, rett og slett. Så plagsomt at jeg ble henvist til fysioterapeut. I går ettermiddag skulle jeg ha min første time. Egentlig bare en samtale. Litt sånn: «Hva er problemet, og hva gjør vi med det?» type opplegg.

Og jeg hadde en «sånn dag!» Glidelåsen i buksesmekken hadde røket, og var provisorisk fiksa med binders. Sola varmet gjennom vinduene på venteværelset, og jeg svettet som en gris i nakken. Måtte likevel beholde skjerfet på, for på den mørkeblå genseren kunne man fra mils avstand skimte en flekk tannkrem på den ene puppen, og en flekk Go`morgen Yoghurt på den andre.

Det eneste som talte til min fordel denne ettermiddagen var kjeftamentet mitt. Om jeg så ut som ei skikkelig sugge kunne jeg i hvert fall skli gjennom møtet på munnrapp sjarme og rask konversasjon.

Trodde jeg.

For plutselig, i døra inn til venterommet åpenbarer det seg en skapning som ville fått selv en død kvinne til å stønne i grava. En sånn solbrun gresk gud, med hår som bølgete sjokolade, og øyne, dyp brune som en kopp lunken kaffe mocca. Med andre ord, et skikkelig måltid, og jeg ble akutt sulten. Jeg rakk akkurat å reise meg før jeg sklei av stolen, tørket svette håndflater på låret, og inne i hodet mitt forberedte jeg meg på et litt hest og sexy «Hallooo?»

 

( Sannheten finner man oftest når man tar bildene underfra og opp…. Nei, det er ikke melkespreng! Det er tannkrem og Go`morgen yoghurt. )

Men akkurat i det han strakk frem en solbrun og senete, sterk arm, så meg dypt inn i øynene og sa «Hei!», gikk hele planen om en avslappet, sexy hilsen til helvete.

Han sa «Hei», jeg hadde planlagt et «Hallo». Skulle jeg holde meg til planen? Si «Hallo» selv om han hadde sagt «Hei», eller skulle jeg også svare bare «Hei», holde det vennlig og løst????  Og hva skjer, når hjernen koker og tunga krøller seg bak fortanna med det popcornskallet fra forrige lørdag?

Joda, da blander man sammen det han sa, og det jeg skulle si, og ender opp med et usexy og spontant «Heiloo!»

Faen!!! Driti ut, med en gang du åpner kjeften! Bra Janne, skikkelig smooth! Oste ikke akkurat kul og avslappet sexy eller???

Den greske guden kastet et kjapt, skrått blikk på meg, men var profesjonell nok til å ikke vise tegn på det han helt sikkert tenkte?at denne dama trenger mer enn litt fysio?litt psykolog også kanskje, og muligens en logoped.

Resten av samtalen holdt jeg, klok av skade, mest mulig kjeft. Jeg gikk helt og holdent inn for å lytte, ikke snakke. Svarte kort og konsist på spørsmål om smerter, og trening. Fokuserte på bindersen i glidelåsen på buksa som stakk meg litt i bilringen hver hang jeg lente meg fremover, en kjærkommen påminnelse om å ikke miste fatningen. Planla hva jeg skulle si når timen var over. Måtte ikke drite meg ut enda en gang.

«Hadet!»  Hadet, hadet, hadet!»  «HADET!». Et ord. Enkelt og greit! «Hadet!»

Men rett før timen var over reiste den bronsebrune fysioguden seg, stelte seg bak meg og la to store hender med velstelte negler på skuldrene mine. Met en kjapp håndvending dro han av skjerfet, en bevegelse som på en annen tid, i en parallell Hollywood-verden ville være begynnelsen på noe intimt og sexy, men som i stedet bare blottla to pupper fulle av tannkrem og Go`morgen yoghurt.

Flau, og spent på samme tid, knadde han på knuter jeg ikke viste jeg hadde. Så henrivende var det at jeg et øyeblikk tok meg i å stønne høyt, og sikle på min egen skulder, og da jeg hevet blikket og tittet i speilet på veggen foran meg, så det ut som om en sexgud i hvit piket-trøye med logo på brystkassa desperat prøvde å gjenopplive en slagrammet neandertaler.

Igjen stakk bindersen i buksesmekken meg, og brakte meg tilbake til virkeligheten, akkurat i det barskingen med mirakelhendene satte opp neste time, og viste meg til døren.

Inne i hodet mitt fløy tankene. «Vær kul. Vær rolig. Si hadet! HADET!»

Og så setter han to dyp brune øyne av mocca latte i mine, tar meg forsiktig i hånden og sier «Mårna!»

Kortslutning!!!

«Mårna???? MÅRNA??? Jeg skulle jo si hadet!!!???»

Hva gjør jeg nå? Holder jeg meg til planen? Sier jeg hadet? Eller skal jeg være like kul og fattet som Mr. Mocca Latte, og si mårna?

Og mens han står der, men min hånd i sin, og en sjokoladebrun hårkrøll faller lekent ned i panna hans, gjør jeg som jeg gjorde innledningsvis, og blander de to ordene.

«Mårna» og «Hadet». Så med flekker på puppene, svette i nakken, og sikkel på skuldrene klemmer jeg han litt ekstra i den sterke hånden, og sier:  «MåHaDet!»

 

( Bare låser meg inne litt jeg, og kommer aldri ut igjen lissom. Passer fint. )

Og nå sitter jeg her, og lurer på om ikke nakken kjennes mye bedre ut i dag. Så bra at jeg ikke trenger de fysiotimene likevel. For ikke pokker om jeg kan dukke opp på kontoret der igjen, kjent som den litt suggete kjerringa med flekker på puppene, popcorn bak tenna, åpen buksesmekk, og som sikler mens hun ser på fysioterapeuten og sier med hes stemme: MåHaDet!»

Glem det, og mårna! Ha en fin helg!

(Og for de som måtte lure…JA, jeg er fremdeles lykkelig gift med måsagubben, og JA, han vet at jeg skriver dette. )

30 kommentarer
    1. Hahaha ….Du er ikke sann, og jeg kjenner det er på grensen til å ønske et hull i bakken- for din del :-)))))

    2. Altså…hvor holder han Greske Guden din til…om du deler på han da?😍🤪🙈 Jeg skal vell klare å finne et sted han kan kna litt på…😂😉

    3. He he he. Kjente igjen det meste her, går det innunder «sånn er det bare» eller en utartende henvisning med ditto behandling over 24 ganger tru?! Usikker, men jeg flira med deg. He he.

    4. Jernbanefrua..: Hehe 🙂 Jeg bare krysser fingrene, og håper han i løpet av ei arbeidsuke treffer enda flere tomsinger enn meg 😉

    5. Herregud. Nå må jeg slutte å le! Ryggen har ikke godt av det! Kan jo ende opp hos kiropraktoren igjen. Mange måter å si ting på. Lykke til på neste behandling Janne da har du fått talens bruk tilbake!

    6. Fantastisk.
      Det verste (beste?) er at jeg kjenner meg igjen. Å overtenke samtalen er en stygg uvane, og det faller jo som regel alltid i fisk da motparten slett ikke sier det jeg har planlagt…

    7. Hege: Nemlig. Typisk motparten å kludre til en perfekt planlagt samtale. Vurderer å begynne å sende ut manus til folk jeg skal snakke med 😉

    8. Måhadet, bare MÅ HA DET liksom 😀 Ha-ha, herlig. Neste gang stiller du i sexy outfit, medbrakt hjemmefra, skiftet i bilen før du går opp…Ingen sjanse for hverken youghurt eller annet …Og neste gang hilser DU først , så kan han sitte der med skjegget i postkassa 😀

    9. Jeg ler så jeg griner her, er akkurat sånne ting som jeg kan svare med noe rart også. Jeg fikk smekke med oppsamler til jul av en i familien for 2 år siden pga jeg søler og han sa må jo ha oppsamler for du går glipp av mye godt når det ruller nedover puppa dine. Hehe

    10. frodith: Haha! Jah…men så fattet og rolig som han var tviler jeg ikke et sekund på at tunga og hjernen min ikke samarbeider neste gang heller. time will show 🙂

    11. TO av innleggene dine er for mye på en gang. Nå sitter jeg her svett og tårefyllt og naboene som har hørt latter-hoste-hulkene tror jeg er gal. Igjen!
      Og jeg ber her også. Gi ut innleggene i bokform! Vær så snill!!!
      Klemmmmmm og et stort tårefyllt smil til deg 😀 😀 😀

    12. uff uff uff..sånne dager (latter og tårer) du får skylde på at han traff noen nerver som gikk feil ut i hjernen og skapte elektronisk kaos 😉 Går sikkert mye bedre neste gang, da fungerer hjerne og munn i samspill og nakke og skuldervondt er i ferd med å forsvinne.

    13. Ei_heks: Åh, det hadde vært så gøy med bok, men jeg hadde aldri hatt peiling på hvr jeg skulle begynne engang 🙂 Kanskje en vakker dag.

    14. Hihihi du er helt konge….. Eller dronning 😂
      Hatt en lignende følelse av ubehag hos kiropraktoren da jeg måtte av med genseren for behandling og hadde på en sånn god falma gammel god og sliten bh…. Hjælp for en guffen følelse. 😲👙
      Gleder meg til fortsettelsen 😁

    15. Festlig som vanlig og veldig distraherende den flekken 😂 Du før trøste deg med at jeg også har binders i buksesmekken på yndlingsbuksa mi. Har prøvd sikkerhrtsnål også, men binders er tingen. Det er jo litt utryggt da for jeg har mer enn en gang entret butikken med åpen smekk og fritt innsyn til Bula underbuksa.

    16. atlelundhaug.no: Binders er gull, sånn bortsett fra at den innimellom stikker 🙂 Ønsker deg en nydelig søndag Atle, med eller uten sikkerhetsnål 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg