Bekymringer og idrettsglede, veien mot drømmen.

Hver høst tenker vi det samme, gubben og jeg. Når crosser`ne parkeres, og hjelmene legges på hylla for en liten stund. Da snakker vi i timevis, dag etter dag, kveld etter kveld, og konkluderer med litt trist sinn at denne sesongen, det var nok den siste. Men så er det ikke lett da, ikke lett i det hele tatt, å måtte legge noe man ikke ønsker på hylla. Hadde det bare angått han, gubben og meg, hadde det ikke vært noe problem, men å ta den avgjørelsen på vegne av ungene, det er pokker ikke lett. Så bruker vi vinteren, alle de kaldeste snødagene, på å spinke og spare, vri på hver eneste krone, for å kanskje, bare kanskje, klare en sesong til. En sesong til med lange kjøreturer med en gammel sliten varebil og en henger på slep. En sesong til med tanken full av drivstoff, grusbaner så langt øyet kan se, timer og lange kvelder i garasjen for å skru og for å holde ved like. En sesong til uten råd til en skikkelig sommerferie eller fancy vintersko og nye ski. En sesong til uten å spise middag på en stilig restaurant. En sesong til med pølser på en kulegrill på et eller annet bortgjemt sted blant andre motorsportentusiaster. En sesong til med glade ungdommer, massevis av iherdig trening, mye familietid, bekymringer og idrettsglede.

 

(Ekte idrettsglede, langt over “skyene” )

For i høst gjorde det ekstra vondt, tanken på å måtte fortelle ungene at det var på tide å legge opp. Spesielt da den mellomste poden avsluttet sesongen med seier i et stort løp på hjemmebane. Kan leses HER.  Så flink, så dyktig, endelig betaling for iherdig egeninnsats, og med så mye potensiale for å bli enda bedre. Men det koster. Det er ingen billig idrett gutta bedriver. Ikke bare er utstyret kostbart, men hver trening, hvert løp er et pengesluk. Vi kan absolutt ikke klage. Det var vi foreldre, eller egentlig bare gubben, som startet det hele, med innkjøp av motorsykkel lenge før de var ferdige med smokken og bleia. Gutta har det i blodet. Interessen for alt som durer og går, talent, ikke minst, og drømmen om å en gang bli skikkelig god.

 

( En ung mann, med et mål, og en drøm. )

Men i denne idretten når man sjelden toppen uten midlene vi mangler. For skal du bli best må du kjøre, og å kjøre koster penger. Vi, en familie på fem skal ha et liv utenom idretten også. Regninger skal betales, skole skal fullføres, garasjen står enda uten panel og takstein, 15 år etter byggestart. Alt vi har til overs går til idretten. Og forrige høst skulle være den siste, det kunne ikke gå lenger.

Vi er dårlige til å søke spons, synes det føles som tigging, som å stå med lua i hånda. Noen ganger har vi prøvd, men lokale bedrifter støtter allerede andre utøvere. Jeg er full av beundring for de som får det til, de som byr på seg selv, og klarer å hente inn slike ekstra midler. Vi har sendt brev til de alle større organisasjonene som støtter lag og foreninger, år etter år, uten hell. Statoil, som utad støtter “Morgendagens helter”, en bedrift som ironisk nok livnærer seg på drivstoff støtter ikke motorsport. Avslag på avslag gjør det vanskelig å ikke gi opp. Det spinkes og spares i stedet. Gutta klipper gresset for naboer, tar på seg små jobber for litt ekstra bensinpenger. Det er greit det og. Ungene har utvilsomt godt av å måtte jobbe for noe, se at ting ikke kommer av seg selv. Det er fin læring, rett og slett, Men det er også tidkrevende, og det brukes masse energi.

 

Jo, fjorårets sesong med den flotte avslutningen var så ut til å bli den siste.

Men så gikk vinteren. Syklene står i garasjen enda. Det ble kjørt noen få treninger, både for å holde syklene og kroppen varm. Og hva skjer da? Jo, idrettsgleden holdes varm den også. Den mellomste poden har knapt hatt en treningsfri dag i hele vinter. Egentrening på Avancia, styrke. Løpetrening hver eneste kveld, alt med et mål for øye. Drømmen om bare en sesong til. Bare en sesong til for å bevise hva han er god for. For det er helt klart den mellomste poden som satser mest, det er han som har de største ambisjonene, og det er intet annet enn rørende å se hvordan brødrene backer han opp! Ekte idrettsglede på andres vegne.

 

( Medaljens bakside… )

 

( Motocrosslivets bakside, for crossmammaer med ufrivillig hyppig vannlatning og slarkete blære. )

Fremdeles var ingen avgjørelse tatt. Dette var det året vi skulle legge opp. I går skulle vi bare, tradisjonen tro, kjøre en liten påsketrening på Magnor. Møte gamle og nye motocross entusiaster. Spise grillpølse fra kulegrillen, kjenne lukten av drivstoff, og høre brummingen fra små og store sykkelmotorer.

Og i strålende solskinn på en plass midt i ingenmannsland et sted nær svenskegrensa stod vi der, gubben og jeg, og tenkte “hvordan i all verden skal vi kunne nekte gutta dette?” For ute på banen kjørte gutta som knapt har sittet på en sykkel siden i høst, som om de aldri skulle har gjort noe annet. Vinterens egentrening har gitt resultater. De er utholdende, teknisk gode, og de kjører med en sånn iver og glede at alle tanker om  ta dette fra dem blir gjort til skamme. Om få uker skal den mellomste poden kjøre sin første NM runde i år i etappe enduro. Hans drøm, som han har jobbet for det siste halve året, og hvordan kan vi ta fra han det?

 

( Så møkka spruter! )

For gutta her hjemme krever aldri noe. Aldri!  De går mer enn gjerne i arvede klær, ferie for dem er et sykkelsete i et avsidesliggende grustak, og en varm pølse rett fra en gammel kulegrill er alt de trenger for å virkelig være lykkelige. Virkelig lykkelige. Og lykkelige barn betyr glade foreldre. Enkelt og greit. At det fremdeles ikke er takstein på garasjen betyr ingen ting. Ei heller at den gamle varebilen er rusten. De ønsker bare en ting. At vi sammen gleder oss over idretten, og deler hverandres drømmer. Det være seg drømmen om bare en eneste skikkelig god rundetid i enduroløypa på Magnor, komme over det store platåhoppet i Eksismoa, eller å bli Norgesmester på Rømskog i slutten av April.

 

Hvem vet, om noen år tar det sikkert slutt, men i gårdsdagens solskinn og motorbrus ble vi enige om “bare en sesong til”. En sesong til med rusten varebil og tre gutter klemt sammen i baksetet. En sesong til med stinkende utedoer og grus mellom tenna.  Vi skal spinke og spare, snu på hver krone. Vi har klart det før, og vil skal klare det igjen. Med nyinnkjøpte brukte crosstøvler, med en liten sparebøsse full av oppsparte feriepenger, og med litt tippemidler fra familie og venner som har valgt å støtte Nordvang Motorsport med sin grasrotandel tar vi fatt på en ny sesong, forhåpentligvis den beste så langt. For midt oppe i alle bekymringene finnes det noe som veier tyngre, noe som betyr enda mer enn fin sommerferie og fancy merkeklær. Der finnes veien mot drømmen, og ekte idrettsglede, og dette skal vi få til!

 

( Mamma og Martin. Sammen om drømmen, i en sesong til. )

 

 

42 kommentarer
    1. Jeg skal hvertfall sporenstreks legge inn min grasrotandel til Nordvang motorsport 👍 Heia Martin og hurra for drømmer og entusiasme.

    2. Å fy fasikken, nå ble jeg rørt. Igjen. Så fine dere er, både dere foreldre og ikke minst gutta. Som ikke klager over at de ikke får siste skrik og dyre utenlands reiser. Som jobber, og spinker og sparer. Dette gir voksne menn med sunne verdier. Og det er alle opplevelsene med motorcross de kommer til å huske som voksne. Og hvordan dere foreldre gikk all inn. De kommer ikke til å huske at de hadde de nyeste skiene eller at de var på enda en solseng i sydligere strøk.
      Varm klem!

    3. Beate: Gurimalla!!! Tusen takk for nydelige ord. Ja, jeg har trua på en gjeng fine mannfolk noen år frem i tid, for de er virkelig blitt en flott guttegjeng 🙂 De tar ikke noe for gitt, og gleder seg stort over små ting 🙂

    4. Åhh, jeg leser og griner og kjenner jeg heier på dere, på den sportslige biten og den økonomiske biten.
      Jeg håper dere får til denne sesongen, jeg skal krysse alt som krysses kan for at Martin skal gjøre ett heidundrenes bra NM og at det da blir litt lettere å få sponsorer. Jeg skal lufte tanken litt i firmaet her hjemme, kanskje han som en gang sto med lua i hånda for å få oppfylle sin drøm er villig til å bidra litt for at en annen unggutt skal få oppfylt sin drøm.

    5. Da har jeg endret min grasrotandel til Nordvang Motorsport 😊 Lykke til med neste sesong 😄💪🏻💪🏻

    6. Hege: Tusen takk! Blir jo helt rørt, og gutta jubler her de sitter og hører meg leser kommentaren din høyt! Det hjelper en hel masse! Takk!

    7. Nina: Tusen takk for nydelig tilbakemelding. Det var virkelig ikke meningen å lure til seg spons her altså! Vi krysser fingrene for en god sesong, det ser veldig lovende ut så langt i hvert fall. Innsatsen er det ikke noe å si på 🙂 Fortsatt god påske 🙂

    8. Flott å lese om hvordan dere lærer barna at det fins ikke lettvinte løsninger, eneste som hjelper er å brette opp armene å prøve💪🏼 Sammen er dere sterke og det skal dere være stolte av! Det kan ikke kjøpes for penger! Jeg er også fra idag med via grasrota, du har ikke tenkt på spleis da? Dette går jo til et svært godt formål😀😀

    9. Jeg har også endret min grasrotandel til fordel for Nordvang Motorsport! Krysser fingrene for at det detter inn masse penger til dere! Og krysser fingre og tær for at gutta deres skal oppnå alle sine drømmer!

    10. Nå rant det noen tårer….
      Det er så bra med folk som står på og ofrer mye for drømmene.
      Deler på fb, Kanskje noen sponsorer dukker opp?

    11. Arianne: Tusen takk for grasrotandel, det blir satt stor pris på!!! Nei, har vel egentlig ikke tenkt masse på spleis, som sagt føles det litt rart å skulle be om noe 🙂 Men man kommer et stykke med hardt arbeid også, det er helt klart 🙂

    12. Anita Margrete Sørby Knutsen: Tusen hjertelig takk, vi setter så stor pris på det. Her skal det ihvertfall trenes, jobbes og heies, hele sesongen 🙂

    13. Koster å drive med sport og idrett, all ære til dere at dere følger guttene i deres idrettsglede! Jeg velger å gi via grasrot til Nordvang Motorsport. Det er viktig å kunne følge sin drøm. Lykke til på veien om å nå målet!
      Nyt de siste påskedagene før skole og jobb krever sitt!

    14. Eva: Tusen, tusen takk! Det var veldig raust, og virkelig hyggelig. Gutta jubler, og takker 🙂 Fortsatt god påskeinnspurt 🙂

    15. Jeg skjønner du ikke er på sponsorjakt, Janne 😁😁 Men altså, man må være litt på hugget og har man en motorsport interessert mann som har eget firma så kan man da alltids spørre 😊😊
      Fortsatt god påske til deg også 🐣

    16. For et flott innlegg! Satt med tårer i øynene og leste her, mens jeg tenkte på hvordan jeg kunne få bidratt på en eller annen måte, også kommer du med et genialt gras-rot triks! Ny giver verva😂 vil du ta det hakket litt lenger og nå ut til flere så vil jeg tipse deg om å starte en spleis! Men husk å reklamere for den godt!
      Ønsker dere masse lykke til, dette håper jeg dere får til!!

    17. Jeg er ikke noen storspiller på lottoen, men jeg byttet til Nordvang Motorsport jeg på grasrotandelen jeg og. De ungdommene dine kan ha mye mer bruk for pengene enn de jeg hadde før. Mange bekker små…:)

    18. Randi: Tusen takk grasrotandelen, alle monner drar. Flere har tipset oss om spleis, men det sitter nok litt langt inne å starte en slik. Føles som tigging,og det kjennes så leit. Enn så lenge bretter vi opp armene og jobber,så ser vi hvor vi ender opp 🙂

    19. Dette var veldig fint og riktig skrevet. Vi har også hatt mange “siste” sesonger men klarer ikke å legge det på hylla. Malin startet da hun var 5 og nå er hun 20. Dette er en livsstil dette er sånn vi er. Når ting går bra så glemmer vi fort alt slitet med å få dette til å gå rundt. Prøver å følge med på gutta deres selv om vi ikke er på 2 hjul lenger. Men tror Malins første sykkel havnet hos dere☺

    20. Fint å lese om hva dere som familie får til. Har man virkelig lyst til noe, så får man det som regel til, jeg heier på dere. jeg har en sønn( voksen) som kjører rallycross supernational, han har aldri hatt mye midler, men han har blitt Norgesmester.Han har så klart en del spons nå, men langt unna de som har mest. Men han har laget til så privatpersoner kan gi et bidrag og få navnet sitt på bussen. Han har en minstepris på 500kr( det kan jo gjøres mindre også) det er mange som kanskje vil være med å bidra for noen hundrelapper, og få navnet sitt på en rusten varebil.Og få se en de kjenner bli norgesmester på Rømsauen. Masse lykke til til hele familien. Bente

    21. Anonym: Tusen takk. Vi har vært inne på tanken, mulig vi gjør noe med det etterhvert. Det er plass til mange navn både på bil og henger 🙂

    22. Hei Janne 🙂 Så utrolig artig å lese bloggen din. Jeg og husbonden (som forøvrig introduserte meg for bloggen din),er stor fan av deg. Vi leser og humrer hver for oss i sofaen når i leser dine innlegg. Vi har nå byttet grasrotandelen vår til deres formål slik at vi kan være med å bidra “litt” slik at guttene kan holde på med hobbyen sin.
      Klem fra Heidi og husbonden 🙂

    23. Heidi: Jeg blir helt rørt her jeg sitter, møkkete og rød i kinnene etter enda en dag på crossbanen. Tusen hjertelig takk til både deg og husbonden! Masse klemmer fra gutta, måsagubben og meg 🙂

    24. Tusen takk for at du byr så mye på deg selv. Det gledes stort.
      Grasrotandel legges inn.
      Men lov meg nå å ikke gjøre som du skriver i denne kommentaren;
      01.04.2018 kl.19:59
      Randi: …. «Føles som tigging,og det kjennes så leit. Enn så lenge bretter vi opp armene ….
      Det er vondt å brette opp armene. Gjør det heller med ermene. ;0)
      Gratulerer med dagen i huset.

    25. Roald: Hahahaaa!!! Ikke rart vi er støle, etter så mange år med å “brette opp ermene” 😛 Og tusen takk for grasrotandel, den kommer godt ed 🙂

    26. Flott å lese dette.
      Kjenner meg godt igjen etter utallige sykkelritt og turer med gutta i ungdomstiden i GSK. Utallige konserteropplevelser med bandet han ene spilte i og som vi sponset. Utallige Timer som trenere for de i turn/barneidrett og fotball. Pengene fikk jammenma bein å «gå» eller «rulle» på.
      Nå er de voksne og har forlatt redet. Vi er så utrolig glade og takknemlige for hver krone vi brukte og stund vi tilbrakte sammen med gutta våre i idretten og musikerlivet. Uten alt dette så hadde vi ikke hatt så flott og bra kontakt med de og vennene oppgjennom åra og i dag. Det er verdifullt og godt å tenke tilbake på og ja se på gamle bilder.
      Et tips til dere. Opprett en egen konto slik at de som ønsker kan Vippse en slant. Legg det ut på sida di hvor en kan Vippse. Det gjør jeg gladelig.
      Jeg skal be gubben endre grasrotandel sin.
      Lykke til videre. Stå på. Jeg heier på gutta deres og dere flinke foreldre 👍👏

    27. Unni: Tusen hjertelig takk. Ja,tiden vi har med gutta er så verdifull at den er verdt alle bekymringer og kostnader,og vi vet jo at vi ikke kommer til å angre på noe av dette om noen år 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg