Bare for å ha det på det rene, jeg nekter ALL form for skyld!!!

Det starta da jeg gikk på do i fire tiden i natt. Det er en plage egentlig, hvordan jeg hver eneste natt våkner av at jeg må på do. Som om blæra, til tross for minimalt med kaffe og Pepsi Max etter kl 17.00 hver kveld likevel suger til seg mer væske enn Titanic, blåser seg opp til en stappfull og sprekkeferdig vannballong, som et eller annet sted mellom to og fire på natten må tømmes for å unngå katastrofe. I natt kunne jeg faktisk ha knepet meg i søvne frem til klokken syv, hadde det ikke vært for at jeg våknet da gubben “listet” seg ut av senga i samme ærend lenge før klokka ringte. Når en mann på den størrelsen “lister” seg gjør han det ikke særlig stille. Det knaker i kroppen når han ruller seg mot venstre og ut av senga, slik det knaker i et 40 meter høyt grantre i det det gir etter for motorsagen, knekker på midten og deiser i bakken. Ute i stua kyler han ei lilletå inn i tv-benken og bryter ut i et ikke akkurat rolig “SATANS HELVETTE!!”, før han går på do, gjør det han skal, og tusler tilbake til sengen for et par timer mer hvile.

I halvsøvne, og med ei blære som er sporadisk lekk etter tre tette fødsler med påfølgende knipevegring tusler jeg også på badet, tømmer kroppen, og kryper tilbake opp i senga. I det jeg legger hodet på puta kan jeg så vidt høre gubben knise, før jeg skvetter himmelhøyt at et høylytt “Gakk-gakk!!!”. Under puta har gubben lagt en sånn gummiand fra Biltema, ment som hundeleke for hunde-eire med nerver av stål og høreapperat, i sin tid innkjøpt for å skremme en kollega med fugleskrekk og nedsatt hørsel.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

( Når denne får deg til å skvette…i dobbelt forstand! Det var da som f.. )

Gubben ler hysterisk på sin side av senga mens jeg prøver å gjenvinne normal hjerterytme, før jeg kitter til gubben med ei gummiand, snur meg mot høyre og prøver å sove. Nytter ikke. Oppspilt, sur, og veldig oppmerksom på den våte flekken på lakenet etter skvettinga (i dobbelt forstand) ligger jeg bare å venter på at dagen skal starte. Natta er uansett ødelagt.

Da gubben omsider reiser på jobb, etter ytterligere to timer med provoserende dyp søvn med tilhørende snorking, står jeg opp og setter på ei klesvask. Kan jo like gjerne vaske sengetøyet lissom. Jeg kjenner at det allerede er i ferd med å bli en sånn dag. En sånn dag hvor jeg lar meg provosere av alt og alle.

( Og katta bare…”Få deg et liv a, kjerring!” )

Dr. Phil på tv er et kommersielt kjøtthue, katta som klorer på spisestuestolen får en sammenrullet sokk kasta etter seg og legger seg deretter provoserende på spisestuebordet med et sånn blikk som kunne drepe, og jeg forbanner de tre gutta som fremdeles sover for at de ikke satte inn glassene sine i oppvaskmaskinen før de la seg i går. Jeg er i ferd med å bli ei sånn skikkelig overgangsalder-purke, med en skikkelig dårlig dag. I det jeg slipper ut kattene ser jeg gjennom vinduet at postmannen står ved postkassene, og har ei pakke under armen. Plutselig endrer humøret seg noe, for nå er det ganske lenge siden jeg bestilte sånne flate ballerinasko fra Kina, og jeg har gledet meg skikkelig til de kommer. Var så heldig å finne en sånn nettside som solgte sko i store størrelser. Bestilte til og med en størrelse større enn jeg vanligvis bruker for å være på den sikre siden, etter diverse anbefalinger fra tidligere kunder på nettsiden. Ivrig og forventningsfull løper jeg over Kompveien i bare pysjen, og tømmer postkassa for pakker fra Kina. YES!!! Kommer til å bli en bra dag likevel!

Men neida!!! For i tillegg til en sånn konstant slapp og lekk blære med knipevegring er jeg også født med unormalt svære føtter. På kjøkkengulvet prøver jeg desperat å tre et sett gedigne, overdimensjonerte fleskeføtter med ufrivillig hårvekst på tre av tærne inn et par plastikksko fra Kina i størrelse 43 (!!!!), men det er jo som å presse en elefant ut av en menneskevagina! DET GÅR IKKE!!! For trangt!!!!

( Kinasko og fleskeføtter. Hater livet! )

Og overivrig som jeg var da jeg trodde jeg skulle gå sommeren i møte med små nette jentesko slik som andre normale kvinnfolk, bestilte jeg like gjerne et par i hver farge som finnes, og nå sitter jeg her med seks par sko jeg ikke får brukt, og to svære fleskeføtter som ikke duger til annet enn å dra denne feite kroppen ut på kjøkkenet for å diske opp en real bøtte trøstemat!

Så da gjorde jeg det eneste kunne komme på, det jeg alltid gjør når livet suger og jeg deler seng med ei høylytt gummiand, jeg lager noe digg!

Og noe digg ble det, for i et hav av kremfløte og sjokolade pisket jeg vispene til det nesten stod blårøyk opp fra miksmasteren, og laget noen dessertglass med sjokoladelassagne, kamuflert som fruktsalat under et dryss av granateple og ei lita mangorose. Blir jo ikke tjukk av salat!!! Og siden det eneste som får meg i bedre humør enn sjokolade er et ryddig kjøkken, svingte jeg meg like gjerne rundt med vaskekluten, og gnukket og gnidde både benker og skap mens  oppvaskmaskinen jobbet selvstendig på de ene siden av kjøkkenet, og kjøleskapet go`gjorde desserten på den andre. Og mens jeg plystret til radioen, tenkte jeg at siden jeg likevel koste meg på kjøkkenet, fant jeg ut at jeg skulle teste den ostekaka jeg har gått og tenkt på de siste ukene. Kjekt å ha noe digg i fryser`n til påske lissom.

( Sjokolade-lassagne. Fruktsalat. )

Jeg hadde akkurat stekt ferdig bunnen da jeg skulle piske sammen kremfløte og ost, men fant ikke miksmasteren noe sted! Leita og leita, ble surere og surere, og ikke så rent lite fortvila, for jeg hadde jo nettopp brukt den til sjokoladelassagnen. En stund tvilte jeg sterkt på min egen mentale helse da jeg for n`te gang raserte meg igjennom skuffer og skap, og oppgitt og helt ufortjent “kjefta” på minsten som nettopp hadde våkna, fordi han gikk i veien for den desperate leteaksjonen min.

Det gikk ei kule varmt da jeg tuppet til seks par miniatyrsko fra Kina mens jeg i drittsinne raste bort mot oppvaskmaskinen for å slå av det irriterende “Jeg er ferdig” pipet disse moderne dingsene har, og i det jeg reiv opp døra på maskinen kunne jeg bare kapitulere. For der, blant glass og bestikk så nyvasket og rent at det fortsatt dampet varmt fra små perler av vanndråper lå en gullende ren og nyvasket miksmaster også!

Det var da som f…

( Når du er litt for god på å rydde lissom… )

Nå er det vel ingen hemmelighet at slike elektriske små saker verken tåler spesielt mye vann eller såpe, så å fortelle dere at den ikke lenger virker er vel heller unødvendig. Det blir ingen ostekake i påsken så sant jeg ikke setter enten gubben med gummianda, eller kineseren som tror at en kinesisk skostørrelse 43 er det sammen som en norsk 38, til å piske hele kakeskiten for hånd!

Enkel forskning viser at overkokte damehjerner ikke fungerer optimalt. Jeg fraskriver meg all skyld, og henter meg et lite dessertglass med sjokoladelassagne fruktsalat, og trøstespiser. Klokka er tross alt bare drøyt 13.30, og det finnes enda mange potensielle møkkatimer igjen av dagen. Best å være rustet!

( Chiller ned med litt fruktsalat. )

Vi blogges!