Ukas små øyeblikk.

Hallo søndag! Fy filler`n så amputert uka blir når man ligger horisontalt på sofaen halvparten av den. Ukas små øyeblikk blir færre og, av naturlige årsaker. Det blir helt tydelig at det er du som finner øyeblikkene, og ikke de som finner deg. Man blir liggende og tenke litt på slike dager hvor kroppen er litt uggen, og ikke helt samarbeidsvillig. Tanker om hvor glad man er for de små tingene man vanligvis tar for gitt. Det å kunne sitte oppreist. Spise et helt vanlig knekkebrød. Kjenne vinteren bite litt i nesa. Små dagligdagse ting som man brått savner så fort de er litt utilgjengelige, eller satt på vent mens kroppen sloss mot bakteriene. Derfor kjennes det ekstra fint å kunne starte den siste dagen i uka med et fint øyeblikk, for er det en ting jeg virkelig har blitt glad i, så er det å sette meg ned på søndagene, tenne lys, koke te, og knotte løs på tastaturet. Sette meg ned og bruke litt tid før ungeflokken står opp til å reflektere over ukas små øyeblikk. I dag ble jeg vekket av to idiotkatter som spant rundt i senga på jakt etter en rød flekk fra en slik laser gubben stod å lekte seg med i stua mens han humret som en liten utspekulert unge, mens han var akkurat like irriterende som han typen fra den Flaxlodd reklamen. “Blir du blenda? Blir du blenda nå?? Nå???” Suppegjøk. Måtte karma komme og bite han i bak!

 

(Når mann og pus rotter seg sammen for å vekke mor i huset…hevnen er søt, bare vent!)

Ukas første øyeblikk verdt å huske var de uniformerte sexgudene. For uansett hvor mye trøbbel de brakte med seg, (egentlig var alt selvforskyldt, men det er lettere å skylde på andre) så er det ingenting som forandrer på den vassekte gleden det er å se en mann spankulere rundt i uniform. At jeg stirret så fælt at jeg gikk så til de grader på snørra, slo ei tann litt løs, og trasket rundt med litt blå og hovne knær resten av uka var bare en litt uheldig bonus. Aldri så gæli at det ikke er godt for noe….tanna har festet seg, og gubben fikk tatt frem beret`n og bladd igjennom noen fotoalbum fra tiden i førstegangstjenesten. Fint øyeblikk, å se gubben sitte og småhumre over gamle bilder, mens han mintes ungdomstiden.

 

( Når kneskåla er dobbelt så svær som vanlig, bare fordi du mister balansen når du ser karer i uniform! Verdt det! )

 

Ukas andre glede kom med posten tidlig tirsdag morgen. I det humøret var like synkende som formen dukket det opp en pakke i postkassa, og ingenting slår slike pakker som kommer overraskende, i grå konvolutter med håndskrevet avsender. Man blir jo rent nostalgisk av slikt, og i et lite øyeblikk ble jeg bare sittende med pakken foran meg på bordet mens jeg drakk en kopp te. Så fint, å bare sitte der med en uåpnet pakke, klemme litt, og gjette hva det kan være. Bevare spenningen litt, som en unge som drøyer i det lengste for at julaften skal vare bare bittelitt lenger. I pakken lå det vakreste skjerfet jeg noen gang har eid. En nydelig gave, litt håndlaget magi, fra fineste Grete.

 

( Når du egentlig hater selfier, men prøver og se yndig ut likevel, fordi man tross alt blogger lissom! )

 

( Fineste gaven!!! )

Så fint var det, at jeg kostet på meg en aldri så liten selfie, til ære for skjerfet, og bloggen, enda så kleint det er å poste slike sjølknipsa bilder! Helt merkelig det der, hvordan man umiddelbart spotter alle de skavankene man liker minst med seg selv, så fort man ser inn i mobilkameraet. Uansett, det var et fint øyeblikk, for jeg var så oppriktig glad, og ikke så reint lite rørt, over den fine gaven.

På onsdagen var vi sengeliggende både minsten og jeg, og selv om vi lå der på hver vår sofa og konkurrerte i selvmedlidenhet, ble det en ganske koselig dag. Når man ligger der under hver sin dyne, med hver sin pus i fanget, og ikke gjør annet enn å stirre i taket og snakke om alt og ingenting, da er det fint å bare være sammen. Snakke litt, sove litt, snakke litt mer. Ikke måtte noe, bare være. Ganske fint, egentlig. Tenne lys i den nye favorittlykta fra butikken til Mona, og krølle seg sammen. Null stress, bare tid til å kjenne på nuet.

 

( Tenne lys midt på dagen, mens man ligger under teppet, og skravler med minsten om alt og ingenting. Fint. )

Torsdagen var kvalmen borte, men feberen satt fremdeles igjen. Vi kunne fint ha gjort ikke noe denne dagen også, men i stedet kledde vi oss godt, bar med et par vedkubber til den lille bålplassen rett bak huset, og grillet ostesmørbrød over åpne flammer mens sola varmet ansiktene. Det var så herlig å sitte der, kjenne at matlysten kom snikende tilbake, og at bålet varmet føttene. Frisk luft, etter noen dager inne. Det var fint det. Hverdagsmagi.

 

 

( Varme kinn og feberblanke øyne, men likevel så herlig å være ute i fint vintervær. Hverdagsmagi! )

Fredagen fant vi hverdagslykken i nystekte kanelboller, og at hele gutteflokken var hjemme samtidig. Ingen som skulle til kjæresten, ingen som skulle på klubb. Bare tre gutter med all verdens tid til å henge litt i stua med to ukule foreldre. Spise boller, drikke kakao, se film. Det er sånne stunder jeg bare nyter, fordi jeg frykter at det ikke er så mange av dem igjen. Gutta blir så store, tiden har gått altfor fort!

Lørdagen endte med et spontant cafe-besøk under rulletrappa (som bare går oppover) på senteret, med Tove,  en av barndomsvennene fra Sørumsand. Med hver vår doble kaffe mocca og et stykke Oreo-kake som bare bugnet av deilige kalorier slo vi i hjel et par fine timer mens skravla gikk og latteren satt løst. Så heldige vi er, som etter alle disse årene fremdeles har like mye å skravle om hver gang vi møtes. Venner er gull verdt, ingen tvil om det.

Det ble altså en rekke fine øyeblikk denne uka likevel, til tross fint lite på agendaen. Vi har snakket om oldefar, og kost oss med de gode minnene på det som skulle vært hans bursdag. Kattene har gasset seg med gourmet mat fra Silo`n, og naboen har bevist at hun har nerver av stål…tror nesten jeg må fortelle om det i et eget innlegg senere. Jeg har kjent på stillheten av å være alene i måsahuset, og jeg har gledet meg over et hust stappfullt av fine tenåringer. Gleden av å snike seg ut av huset med måsagubben etter å ha kokt kjedelige wienerpølser til gutta, og kjøpe hamburger på Shell`n! Når de blide jentene som jobber der kjenner deg igjen, og vet akkurat hva du vil ha. Det er fint det. Litt flaut, men mest fint. Uka har vært riktig så fin den, tross alt.

 

( Når jentene på grillen yter service og smeller til med en kanonburger. Digger det!! )

Nå skal jeg nyte siste rest av helgen, og bruke opp litt kreativ energi.  Planker skal pusses, og et skilt skal mekkes. Et påske-egg skal dekoreres og fylles, kanskje blir det en lite “gi-bort” på bloggen før uka er omme.

Ønsker alle som titter innom en fin ny uke. Måtte den bli full av fine små øyeblikk!

8 kommentarer
    1. Masse fine øyeblikk 🙂 Det gjelder å sette spoten på dem, for som du sier, mange av dem er ganske dagligdagse, men man ser hvor fine de er når man IKKE får gjort ting. Jeg og Hr Frodith var syke en uke samtidig her, skikkelig kos 😀 på en spesiell måte. Du var både fin og yndig på skjerfe-bildet <3 🙂 Ha en flott dag <3

    2. frodith: Haha! Takk! Fin og yndig, det var akkurat det uttrykket jeg gikk for, og det tok bare 47 bildeforsøk på å få det til 🙂 Ha en super ny uke , og måtte dere holde dere friske. Både du og herr Frodith 🙂

    3. Ingen kunne tatt seg bedre ut enn deg på skjerfbildet 🤗 Så glad du likte det! Og det er så deilig å lese om gleder i hverdagen. I går, for eksempel, var gubben og én tvilling på konsert, mens jeg og den andre satt hjemme og så film sammen – Batman lego-filmen 😁 og det var magisk, sjeldent og veldig koselig. Ønsker deg en nydelig ny uke uten blåmerker, feber og katteklor 😘

    4. Grete: Tusen takk for det. Her er tanna festet, knærne nesten leget, feberen borte, og jeg er klar for en ny herlig uke, med nytt skjerf 🙂 Gleder meg 🙂

    5. Susanne Stubberud: Aner virkelig ikke, er ingen datakyndig blogger dessverre, men om du følger JanneNordvangBlogg på facebook vil du få varsel hver gang det postes et nytt innlegg 🙂

    6. Herlig med de små øyeblikkene gjennom uka. Men fysj for noen blåmerker du fikk av fallet, men godt å lese at du er på bedringens vei. Nydelig gave på en flott selfie Janne. Det å ta bilde av seg selv er jammen meg ikke enkelt.
      Dagen min er en spennende krimserie The Sinner, pledd og hekletøy. Dagens lærdom er: Ikke start på et prosjekt sent på kvelden når man er trøtt for å oppdage feilen mange omganger senere!
      Vakker søndag til deg!

    7. Eva: Hahaha! Kjedelig lærdom, jeg føler med deg 🙂 Her ble formiddagen riktig så kreativ, med binding av kranser, dekorering av påske-egg, og litt brødbaking 🙂 Nå er det vaffelpause før det blir en god bok i sofaen 🙂 Ha en nydelig, ny uke 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg