Det uglamourøse bloggerlivet på bygda.

Og han lissom: “Hei, det er fra lokalavisa her, har du tid til en liten prat?”

Og jeg bare: “Ja-ja, seff!”

For det var jo ikke akkurat sånn at jeg hadde noe annet å ta meg til den lørdagskvelden. Pizzaen var fortært, kaffen på kanna var på vei til å bli kald, ikke hadde Geroge Clooney bedt meg med på party denne helgen heller, og skrotten var nydusja og klemt inn i en litt sliten flanellspysj, og en av gubben sine slitne arbeids t-skjorter med Bertel O. Steen logo på brystet.

Det skrikes så høyt i mediene om det glamourøse bloggerlivet til disse som til stadighet poster detaljer fra livene sine på ulike plattformer. Det postes bilder fra sponsede turer til kritthvite strender og kokosnøttpalmer, det deles oppdateringer fra negle salonger og den røde løperen.  Nå er det vel strengt tatt ikke slik at jeg går rundt og drømmer om en  liten daglig dose sprøyteinjeksjon i sinnarynka mellom øynene, men av og til tenker jeg at det kunne vært spennende å se litt mer av hva verden har å by på, enn innsiden av de gamle tømmerveggene i måsahuset. Slik ble det ikke denne lørdagen eller.

 

( Når du er åpenlyst stolt av kjerringa fordi du øyner at hun endelig kan bringe litt etterlengtet glæm inn i forholdet, så du sender snap til alle tre vennene dine på Snapchat!)

Det var, med andre ord, en helt vanlig lørdagskveld i måsahuset. Gutta spilte gitar oppe på gutterommene så basskassene nesten sprengtes, og veggene ristet.  Gubben klikket seg fra den ene videoen etter den andre på YouTube, videoer om vedlikehold av dempere til diverse crossere, og jeg tygget på en litt gammel og hard lakris mens jeg prøvde å vri kroppen rundt som et slangemenneske for å finne ut om den flekken bak på låret var en litt skummel føflekk, eller en bit smeltet sjokolade.

Kort fortalt, ja! Jeg hadde så definitivt tid til en prat med lokalavisa. Faktisk var jeg så skravlesjuk etter å ha blitt dumpa av gubben til fordel for dødskjedelige videoer på YouTube at jeg omtrent tok telefonen før den ringte, og et eller annet sted midtveis i samtalen hadde jeg i hodet mitt fått en ny bestevenn i den stakkars journalisten i den andre enden av røret. Jeg svarte på spørsmål på inn og ut pust, og den stakkars fyren i andre enden fikk ikke gjort stort annet en å supplere med et og annet “hah”, “uhuuum”, og akkurat!”.  Etter drøyt 20 minutter takket min nye bestis for samtalen, og la på røret, før han antageligvis løp rett til fryser`n etter en pose frosne erter, for å avkjøle øret. ( Jeg vurderer å sende stakkaren blomster, eller ei halvflaske himkok!)

Så er det nå engang sånn da, at denne dama er velsignet med en informasjons og hukommelsesavstøtende hjerne. Gjort er gjort, og spist er spist, og ikke noe jeg har sagt er særlig viktig før det plutselig hopper opp og biter meg i rumpa.

Min nye bestis fra Indre Akershus Blad ble brått litt glemt et sted mellom lørdagens potetgull bonanza, og søndagens spontane slankekur, og jeg ante fred og ingen fare helt til det plinget høyt i facebook alarmen på mobilen, og gubben hadde tagget meg i et innlegg. Min nye bestis hadde jobbet på spreng, skrevet så blekket spruta, og publisert intervjuet på avisens nettside.

 

 

 

 

 

Akkurat i det jeg trodde tilværelsen som hobbyblogger var i ferd med å bli litt mer glam (jeg hadde tross alt blitt telefon-intervjua, og jeg hadde holdt ut den nye lavkarbo-dietten helt siden kl 80.30 den morran med tanke på fremtidige sponsormøter og pessefotografering på røde løpere ), så smeller lokalavisa til med en overskrift som sender meg rett tilbake virkeligheten med et brak!

“Dvask kjerring fra Måsan!”

Og selv om “bestisen” bare gjorde heftig journalistarbeid, og mer eller mindre ordrett refererte fra intervjuet, innså jeg jo mer jeg leste at her ville de mest sannsynlig verken renne på med gratis Botox eller invitasjoner til premierefester. Min tid i rampelyset var over.

Men akkurat i det hverdagen innhentet meg, og en aldri så liten omgangssyken tok bolig i kroppen og resulterte i en aldri så liten selvmedlidenhetskrise, ringte mobilen enda en gang fra ukjent nummer.

Skeptisk svarte jeg med et forsiktig: “Ja, hallooo???”, og i andre enden hørtes en sånn grom og lattermild småhes og sexy herrestemme, som brått kunne tilhørt George Clooney, om han bare ikke hadde snakket norsk, med klar østlandsdialekt!

“Ja, mååårn du! Erè du som driver og blogger?”

“Eeeh, ja!!??”

“Ja, nå skal du høre! Jeg ringer fra Felleskjøpet sitt kontor, og nå har det seg sånn at det er en del avis-abonenter som har lest et slikt intervju i Indre, og de har ringt meg  og sagt at vi burde jo gitt deg en liten oppmerksomhet!”

 

( Når du er litt for skravlesjuk og sleivkjefta og folk tar deg på ordet… )

Plutselig lukter det spons lang vei, og mellom spybøtta og en skål tørre, salte kjeks reiser jeg meg litt i sofaen, retter på frisyren, skyter puppene litt frem, lager trutmunn, og prøver å se for meg hva det er jeg skal stå modell for på Felleskjøpet. Skal jeg stå modell for hageriver og spader? Halvnaken liggende mellom tre høyballer med ei hekkesaks mellom beina? Fotografert i bikini, med felleskjøpet caps, tredd skrevs over en sittegressklipper??? Spenningen er til å ta og føle på! I et kort øyeblikk priser jeg den pågående omgangssyken, og tenker at den er et kjærkomment kickstart til bråslankingen jeg nå må igjennom før en eventuell fotoshoot. Jeg rekker akkurat å se for meg en millionkontrakt og glitrende grønn felleskjøpet-kjole på rød løper, før mannestemmen i røret sier:

“Ja, så om du synes det er greit vil vi gjerne få lov til å spandere på katta di, et par poser med tørrfor!”

 

( Når katta er kjendisblogger, blitt moteriktig weekend-veganer, og har utviklet diva-nykker! Ny type tørrfor? Hmmm…skeptisk! )

KABLAAANG!!! Rett ned på jorda igjen!!! Nok en mann som slett ikke var interessert  i denne sugga av en bygdeblogger, men som bare ville være snill med katta! Kattefaen, som klorte opp halve rassen til undertegnede i forrige uke, og som mer enn gjerne lever av døde jordrotter og ekornkadavere, skal plutselig bli påspandert gourmemat som en eller annen bloggkjendis, mens jeg fortsetter å tygge på en litt gammel lakris og en skål med puffa ris!

Verden er og blir urettferdig!

 

( Ligg unna maten vår din pr-kåte kjerring!)

Så mens de glupske kattene gasser seg med for som om de er en eller annen pompøs kjendisblogger, sitter jeg her og leser på posen som både lover blank pels og minimalt med nyrestein for kastrerte kattepuser, og tenker at i mangel på oppmerksomhet og spons burde jeg kanskje tatt meg ei skål tørrfor jeg også. Jeg som både er kastrert, ikke særlig sugen på nyrestein, og som mer enn gjerne kunne tenkt meg blankere pels…

Nei, det glamourøse bloggerlivet er vist ikke ment for alle. Her er det tilbake til hverda`n. Tilbake til kloring av doen etter noen dager med spysjuken, tilbake til jobb og kjedelige middager, tilbake til rensing av sluk og støvtørking.

 

Tilbake til det uglamourøse bloggerlivet på bygda. (For noen av oss!)

Og til de som lurte, flekken bak på låret var sjokolade. Hater når det skjer!

 

 

PS: Sendte mail til forbrukerrådet, og spurte om det måtte merkes og skattes av osv når katta hadde fått en pose for av Siloen på Bjørkelangen. De svarte: “Hehe! Nei, det går nok bra!”

Ingen som tar bloggere seriøst lenger 😉

 

 

 

 

39 kommentarer
    1. Herregud som du får meg til å le. Jeg ser det bare så levende for meg og gliser like godt hver gang jeg kjører forbi Måsahuset. Skal gi link til bloggen om selvbruningskremen til en kollega som nå har tenåringsdatter som er like Orange i fjeset, men syntes det er såååå fint!!

    2. Helle: Haha! Ja, jeg ser jo disse oransje tenåringene hver dag, og hadde sikkert egentlig sklidd rett inn i gjengen deres forrige uke 😉

    3. Like spent og forventningsfull hver gang du kommer med nytt innlegg, og like lattermild og full av respekt hver gang 🙂 Digger denne bloggen din 🙂

    4. Haha, herregud så glad jeg er for at du bjudar på – og det helt gratis uten spons og glamour 🙂 Sikker på at livet ditt i den slitte flanellpysjen er en million ganger lykkeligere enn mange av bloggerne som soper inn haugevis med cash, og mye mer underholdende for oss lesere:) Ekte hverdagslykke funker som rakker’n 🙂 Ha en nydelig kveld videre 🙂

    5. Ikke bare ler jeg meg krokete av innleggene dine. Og når gubben min spør hva jeg ler av, så ender det med at jeg leser hele innlegget for han. Så i den forstand så har du fått en ny følger der også. *ler* 😉 Jeg ser jo på forsiden hos blogg.no, og da jeg observerte at du hadde gått toppblogger’ne en høy gang, så måtte jeg fortelle det til gubben også. Han sa ingenting men det kom en sånn der detfortjenerhunjammen-latter. 😛
      Og jaggu gjør du! Om ikke alt er en dans på roser, (røde løpere filleryer eller hva det måtte være,) så skriver du innlegg med innhold, som folk kjenner seg igjen i. 😉
      For å si det helt ærlig, så synes jeg at Felleskjøpet kunne brukt deg som forsidepike til reklamen de dumper i postkassene til folk. Den siste de sendte ut, med tilbud på robotklippere og bilde av en eller annen slask som satt i sola og koste seg, var rett og slett skivebom når jeg så snøhaugen på nesten 2 meter ved siden av postkassa.
      Nei, går for slagordet: Janne som forsidepike.
      Lag deg en flott kveld. 😉

    6. HeidiElise: Takk for det,men når sant skal sies tror jeg det passer meg bedre å ligge på sofaen, enn på topplisten. Gøy så lenge det varte da 🙂

    7. Ann: “Janne som forsidebilde!” Nice! Her lukter det fakkeltog 😉 Men fleip til side,det er veldig hyggelig at noen kan kjenne seg igjen i litt vanlige hverdagsskriverier 🙂

    8. Sikker på du kommer til å få den sponsen du måtte ønske deg, riktig så snart 🙂 Her går det oppover i en FEI!! Fra null spons til katte-for på hvor lang tid? Tre -fire dager? Tenke hvor dette ender. 😉 Snart er du på vei til “Syden” for å spille i Paradis-reklame eller noe 😀

    9. Hahahaha… holdt på å vekke nabo’n flere timer før han egentlig skal opp. Ler så jeg griner her jeg sitter. Godt gubben sover hardt når han først har sovna! 🤣🤣🤣🤣 Du er og blir fantastisk!

    10. Anita Margrete Sørby Knutsen: Tusen takk for så koselige tilbakemeldinger du gir Anita. Ønsker deg en nydelig dag og en fin helg 🙂

    11. Ærligtalt, jeg går for Janne som forsidepike for Felleskjøpet! Enda godt at du ikke må skatte av kattematen!
      Jammen er din blogg en humørspreder i hverdagen, og man får seg en god latter. Du er rett og slett helt unik i denne bloggverdenen. Ingen er som deg!
      Ha en fin helg!

    12. Eva: Tusen, tusen takk for gode ord. Forsidepike hadde vært noe…tror jeg skal startet et fakkeltog for det 😉 God helg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg