Her sitter jeg under et tykt pledd i sofaen, det knitrer i vedovnen, og kroppen er pakket inn i ull fra topp til tå, men jeg får pokker ikke varmen i skrotten. Ikke hjalp det å trekke en snau time i et dampende badekar heller. Det kjennes ut som om energilageret er så godt som tomt, enda vi nettopp er ferdig med tidenes kanskje mest avslappende vinterferie. Kreativiteten derimot, den blomstrer som følge av flere dager fri, og skapergleden er det ikke noe å si på, det er bare det at kroppen er tung, hodet er tungt, og evnen til å syte tydeligvis blir større og større jo lenger ut i denne teksten jeg kommer. Hah! Tror vi lar det ligge gitt.
Det er vel verken for min del, eller du som leser, noen stor vits i å oppsummere ukas små øyeblikk, for med fri fra jobb ble det jo tid til en liten oppdatering på bloggen hver dag i uka som gitt. Likevel synes jeg det er koselig å samle de små tingene i et eget innlegg, sette litt fokus på de små hverdagsgledene, slik at jeg med tid og stunder kan logge meg inn her, og se tilbake på alt det gode med hverdagene.
( Søndager altså! Først luft i hodet, så oppsummering av ukas små øyeblikk. Kan fort bli en vane det der. )
Som nevnt mange ganger tidligere denne uken har hele måsahuset, bortsett fra gubben som har jobbet, kjent på gleden, og nødvendigheten av ei uke fri, sånn midt i skoleåret. Senke skuldrene litt, ikke tenke jobb, lekser og resultater. Ikke måtte holde innleveringsfrister eller pugge til prøver. Vi har slappet av alle sammen, og det har vært så godt. Vi har snakket, spilt spill, og spist alle måltider sammen. Ren hverdagslykke.
( Når man har tid til å bake slike frokoster. Hverdagslykke. )
En av ukas mange små øyeblikk er definitivt morgentimene i sofaen. Av og til har vi vært samlet, alle gutta og jeg, for å se OL-sendingene, men veldig ofte var det den mellomste poden og jeg som stod opp aller tidligst. Vi har satt oss godt til rette under et ullpledd, drukket nytraktet kaffe (poden er skikkelig kaffekjærring!), spist frokost, og heiet frem den ene nordmannen etter den andre til gull.
( Noen synes det er slitsom å bøye seg for å ta på ullsokker, andre tar gull i OL uten å bli anpusten engang! Fyyyflate den dama er RÅ! )
Selv som mamma til store unger er det jammen fint med litt alenetid med hver og en av dem innimellom, og ingen får latteren til å sitte løsere enn den mellomste i gutteflokken. Det har vært så fint å dele noen slike øyeblikk med han denne uka. Kjenne at han er i ferd med å bli en trygg ung voksen, men likevel ha tid til noen tidlige morgentimer i armkroken til moder`n. Sånne øyeblikk man bare vil gjemme i hjertet, og hente frem om og om igjen.
Vi har brukt masse tid ute i strålende vintervær. Tenk det, at rett bak måsahuset, denne gamle skjeve kåken langs kompveien, så finnes det et eget lite vinterparadis bare man legger godvilja til, og ikke har så skyhøye krav. Det blir mange fine øyeblikk rundt et bål der man griller kanelsnurrer på pinne under trær som er tunge av snø. Jeg blir helt rørt når jeg ser hvordan den lille brødreflokken koser seg sammen som en kameratgjeng. Mine gutter liksom. Det er fint å tenke på det.
( Et lite vinterferieparadis, akkurat der vi bor. Små øyeblikk, og store gleder. )
Det var herlig den vinterferiedagen tre store tenåringer plutselig ikke var så himla store likevel, og kjøpte miniski, av alle ting, på sporten for sparepengene sine, og satte kursen mot den bratte bakken på andre siden av veien. Jeg veit ikke om det er testosteronet som bruser bak frontallapper som ennå ikke er ferdig grodd, eller om det er ren skjær dumskap som gjør at gutter i den alderen må gjøre stunt med livet som innsats, men sett ut fra hvor mange uplanlagte saltoer og harde landinger som fant sted i den bakken på andre siden av veien, må et av ukas fineste øyeblikk være da alle tre kom delvis hele inn døra senere den ettermiddagen, og det eneste som var brukket var en miniski-tupp. Mammakroppen har rett og slett blitt for gammel for slike psykiske påkjenninger, det er helt sikkert!
( I det øyeblikket du vet det kommer til å gjøre litt vondt! )
Jeg klarer ikke engang å telle alle de kreative øyeblikkene jeg har harr denne uka. Jeg har kost meg skikkelig, hver eneste dag, men mange små og litt større kreative prosjekter, og for meg er disse øyeblikkene balsam for sjelen. Vinduet i gangen har fått ei ny lampe av en gammel potteskjuler fra IKEA. Jeg har laget nøkkelskap, og flere skilt. Jeg har sydd et omslagsskjørt og et bakeforkle til ei lita tulle, jeg har bakt en hel masse, slappet av med blyant og papir, og jeg har snekret meg et dekorfat til salongbordet. Det er jo ren hverdagslykke å ha tid til slike ting midt på dagen.
( Hjemmesnekret og nymalt fat, slik at noen av favorittene kan samles på stuebordet. )
( Lampe til vinduet, laget av en gammel potteskjuler fra IKEA. )
Flere små øyeblikk kan nevnes i fleng. Te og wienderbrød og skravlings med naboen, en lang tur rundt Bjørkelangen med eldstepoden en tidlig fredagsmorgen, sovne i armkroken til måsagubben en helt vanlig ettermiddag, tacofredag på en onsdag, og en varm pusekatt i fanget (rett under puppene som er tapet fat til hver sin lindrende ispose) mens man leser en god bok.
( Gleden er stor når man endelig finner tid til litt kos med papir og blyant. )
Og sist, men ikke minst, knitrende snø under skoene, og lav vintersol som brant i kinnene mens jeg ruslet gjennom skogen i formiddag, helt alene. Ikke musikk på ørene, ingen å snakke med, likevel så innmari deilig. For selv om kroppen ikke ville samarbeide, selv om dørstokkmila var lang, og energinivået var kranglende og irriterende lavt, var det herlig å komme ut en tur, tusle rundt på gjensnødde stier i denne fine bygda i et par timer. Det trengtes, og finere øyeblikk å avslutte vinterferien med, det finnes vel knapt.
( Helt alene, og masser av tid til å nyte en nydelig søndag! Sånne øyeblikk 🙂 )
Nå skal middagen i ovnen. Gutta har besøk, så det blir mange til bords i kveld, og jeg kjenner at det gjør meg skikkelig glad!
Håper din uke har vært full av fine øyeblikk, og at uka som kommer er proppet av små og store hverdagsgleder. En nydelig søndag ønskes alle.
