Har du fått i deg noen boller enda? Det er liksom ikke fastelavn før man sitter med krembart under nesa og med bollesmuler mellom den andre og tredje bilringen. Jeg har begge deler, både smuler og bart, og smiler mett og fornøyd når jeg tenker på uka som skal oppsummeres.

Det har blitt noen fine øyeblikk denne uka. Ikke sånne storslagne, minnerike hendelser som egner seg i skryteposter på facebook, men mange små fine hverdagsøyeblikk som har fått meg til å stoppe opp litt, trekke pusten, og nyte, om enn bare for noen sekunder av gangen. Mandagen startet med et sånt øyeblikk. Midt på gangveien mellom måsahuset og skolen stoppet jeg opp og fylte lungene med iskald vinterluft, og nøt å endelig skulle tilbake på jobb, etter fire lange uker hjemme. Så kaldt var det, at det stakk i nesa, og øyevippene var fulle av hvitt rim. Slikt vær som normalt ville fått meg til å gå med trassige skritt og skuldrene opp etter ørene hele veien til jobb, men akkurat på mandag nøt jeg det. En frisk og herlig start på uka, rett og slett.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

( Rød nesetipp og rim i vippene. Hverdagslykke en mandags morgen. )

Det var så herlig å bli møtt med rause klemmer og smilende ansikter på kontoret, og blide elever i korridorene og klasserommene. Det kjennes godt å være skikkelig i gang igjen.

Gubben bare rister på hodet av og til. “Noen ganger er du bare så…snål ass!” sa han da jeg smugspiste av kakepynten jeg bakte til forrige helgs bursdagsfeiringer. For med munnen full av lyserosa marengs og tidenes sukkerkick oppdaget jeg et bittelite tilfeldig hjerte under en av sukkerbombene, og akkurat sånne ting gjør meg så glad. Hjerteformede stener på skogstien, en sky formet som hjerte på himmelen. Sånne fine små tegn på kjærlighet. Og der, midt under et lite bakverk skjulte det seg et lite hjerte. Hverdagsmagi. Herlig. Snålt kanskje, men jeg synes det var fint. Et hverdagsøyeblikk.

( Når det dukker opp slike små tegn på kjærlighet. Et lite hjerte, i en liten sukkerbombe. )

Jeg har gledet meg over bollebakst på en helt vanlig hverdagsettermiddag. Jeg har laget skikkelig grønnsakssuppe helt fra bunnen av, akkurat sånn mormor pleide å lage, og jeg har spist wienerpølser stående ved kjøkkenbenken, for å slippe å dekke på middagsbordet.

Jeg har trasket rundt i snøen i altfor tynne sommersko, og det var ren magi å kunne tre kalde føtter inn i varme hjemmestrikkede ullsokker. Du vet det øyeblikket, når du kjenner at de iskalde tærne endelig tiner, og du vet at resten av kvelden kan du bare tusle rundt i varme sokker og gjøre nesten ingenting? Det er herlige øyeblikk det!

( Varme tær. Lykke, rett og slett! )

Onsdag var den minste poden for syk til å gå på skolen, men likevel for frisk til å være sengeliggende. I løpet av timene hjemme alene den dagen hadde han begynt å kjede seg, og svingte seg derfor rundt på kjøkkenet. Den ettermiddagen kom jeg hjem fra jobb til et hus som oste av nystekt brød og varm kaffe. Jeg tror det må ha vært ukas fineste øyeblikk. Tenk å ha en 13 åring som fikser sånne fine overraskelser. Så herlig det var å lande i sofaen, med en kopp varm kaffe, og rykende ferskt grovbrød med et tynt tykt lag smør som smeltet på skiva skivene.

( Ukas høydare. Å komme hjem til nystekt brød. Minstepoden altså, flink kar! )

Jeg har gledet meg over tulipanene fra måsagubben, som etter to uker i det gamle melkespannet er like vakre, selv når de er sprunget ut, og på vei til å avblomstre. Jeg kjenner at sterke farger gjør noe med humøret om dagen, og tulipaner særlig, er liksom en forsmak på våren, selv om bakken ute er dekket av snø, og grantrærne bak huset glitrer av frost.

( Farger. Skikkelig glade farger. Det gjør noe med humøret. )

Jeg har kjent på gleden over føtter som verker etter å ha tråkket rundt en hel dag, og jeg har gjenoppdaget kosen med brunt sukker og fløte i kaffekoppen etter middag. Det minner meg sånn om barndommen i mormor og morfarhuset, da vi barnebarna fikk hver vår skål med sukkerbiter som vi dyppet i en kopp kald kaffe. Slike minner som plutselig dukker opp og fyller hodet og hjertet med ren glede, det er hverdagsmagi på sitt beste. Herlige øyeblikk, rett og slett.

( Kaffe, i skikkelig morfar-stil. Lykke i en liten kopp. )

Helt til slutt vil jeg bare takke alle for det enorme engasjementet på innlegget “Bare en assistent”. Ofte er det slik at innleggene med humor og tegninger fenger aller mest her på bloggen, og aldri hadde jeg vel trodd at akkurat dette innlegget skulle engasjere så til de grader, og over flere dager. Det er rett og slett veldig hyggelig, litt overraskende, og jeg er så takknemlig! Takk for at du deler, kommenterer og engasjerer deg! Tusen takk!

Så fort skiskytingen på tv er ferdig skal vottene på. Jeg skal rusle en liten runde rundt på Bjørkelangen, trekke inn litt frisk vinterluft og kanskje gjøre plass til enda en bolle med kremtopp. Det er jo tross alt fastelavn. Kanskje jeg skal ta på de tynne sommerskoene også, og rusle litt der snøen enda er dyp, slik at det vil bli ekstra deilig å tre føttene ned i varme ullsokker når jeg kommer hjem. Leve litt på kanten lissom! (Fy flate, jeg er vågal!)

Jeg håper uken din har vært full av fine små øyeblikk, og at uka som venter rett rundt hjørnet byr på masser av hverdagsmagi.

En riktig god søndag ønskes alle som titer innom.