Bare en assistent.

«Assistent ja, akkurat?Du kunne ikke tenkt deg å bli lærer istedet da? Du som er så flink med ungdom?»

Og så henger det litt i lufta. Skepsis, og kanskje et lite stikk, krydret og kamuflert med et kompliment. Kanskje er det jeg som er hårsår. Kanskje er det jeg som har et problem, og må tørre å være litt tryggere på meg selv. Eller kanskje er det hun som må endre holdning, hun som med en kort setning og et litt undrende blikk lurte på om jeg ikke bare ville bli noe mere enn det jeg allerede er. Noe litt bedre. Hun er ikke den første som har spurt heller, om jeg, som både var flink på skolen, og uredd for å ta i et tak, ikke har et ønske om å bli noe mer. Noe mer enn «bare en assistent».

 

Jeg er ikke redd for å jobbe. Tvert imot. Jeg liker det, skikkelig. Følelsen av å gjøre noe samfunnsnyttig. Bidra med noe, ha noe å gå til hver dag. Lønna, ikke minst. Vanskelig å livnære en familie på fem uten lønn.

 

Jeg har jobbet fra jeg var tolv år gammel. Tjente noen kroner på en liten vaskejobb ved siden av skolen. Stod i kiosk og var badevakt hver sommer. Jobbet på pizzeria, og sittet utallige timer barnevakt.

 

 

Så fikk jeg min første fulltidsjobb, rett etter videregående. Jeg takket nei til plassen på folkehøgskole, det føltes feil å være langt borte når hun jeg var glad i skulle kjempe sitt livs kamp. Jeg gikk inn i mamma sin stilling i en liten barnehage på Sørumsand, skulle bare være vikar for henne mens hun tok opp kampen mot sykdommen. Hun kom aldri tilbake på jobb. Jeg var omringet av flotte kollegaer, et samhold jeg i senere tid har innsett ikke finnes på alle arbeidsplasser. Jeg elsket jobben i barnehagen. Leken med ungene, følge utviklingen deres, følelsen av å kunne være et trygt anker for de små som vinket hadet til mamma og pappa hver morgen, og samarbeidet med foreldrene. Assistent i barnehage. Det var fint, virkelig fint. Startet på fagbrevet som barne-og ungdomsarbeider, og var sikker på at jeg hadde havnet på rett hylle. Trodde jeg skulle jobbe i barnehage bestandig.

Så fikk jeg barn selv, tre på rappen, og valgte noe så tradisjonelt utradisjonelt som å være hjemme med ungene. Jeg elsket det også. Å leve på en lønn i så mange år var tungt, men også en fin lærdom. Vi fikk mye ut av lite, og satte så stor pris på de små tingene. I dag tenker jeg stadig på hvor heldig jeg er, som hver eneste dag fikk være sammen med guttene mine. Være den som så de ta de første skrittene, den som fikk høre nye ord og setninger først, den som trøstet gråten, og den som var kilden til smilene,den som fikk oppleve hele barndommen, årene som gikk så inderlig fort.

 

( Den dyrebare tiden. Jeg elsket hvert sekund. )

 

For å spe på budsjettet litt jobbet jeg kvelder, netter og helger på sykehjemmet. Assistent. Jeg stortrivdes, virkelig. Uten noen formell utdannelse innenfor helsefag eller sykepleie var det likevel bruk for meg. Tenk det, bare en assistent, og likevel en ressurs.

 

Så begynte minsten i første klasse, og jeg ble tilbudt en jobb på ungdomsskolen. Assistent. Jeg, som ikke likte tenåringer den gangen jeg var en selv engang tok meg selv i å glede meg til hver arbeidsdag. Jeg bistod i barneskolen, og på ungdomstrinnet. Ingen dag var lik, jeg jobbet der det var behov. Bare en assistent, likevel arbeidsdager så lange og så fulle at kroppen verket når jeg kom hjem.

 

Nå er jeg på mitt syvende år i den videregående skolen. Fremdeles assistent. Tenk det, etter over 20 år i arbeidslivet er jeg fremdeles «bare en assistent». Bare en assistent som har skiftet bleier, og sunget nattasang midt på dagen, for flere barn enn jeg kan telle. Bare en assistent som har kysset febervarme panner mens vi venter på en travel mamma og pappa. Bare en assistent som midt på natten baker brød slik at de eldste innimellom skal få noe annet enn kjøpebrød til frokost. Bare en assistent som har massert ømme føtter, redd senger, og holdt hånden på sengekanten da livet ebber ut. Bare en assistent som i stillhet og med ydmykhet steller en død gammel kropp, og gir sørgende pårørende et håndtrykk og en klem.

Bare en assistent som geleider en sjenert skolegutt inn i leken, som time etter time pugger gangetabellen med han som synes det er så vanskelig, og som med en nesten usynlig hånd hjelper en liten tass med lopper i blodet å sitte rolig ved skolepulten, i bare fem minutter til.

 

Bare en assistent som leser seg opp i det ene faget etter det andre, for å kunne bistå en ungdom som synes læreboka er tung og uforståelig. Bare en assistent som passer på at ungdommen spiser litt i dag også, en som lytter når ting er vanskelig, en som holder på hemmeligheter, og en som kan følge deg til timen når angsten klemmer om hjertet som en skarp klo.

Bare en assistent som år etter år møter og tar imot nye mennesker med åpne armer, skaper relasjoner og tillit. Bare en assistent som med glede sier et endelig farvel til de som sprer vingene og flyr videre, og som med gråten i halsen klemmer de du aldri fikk gjort nok for.

Bare en assistent som hver eneste dag tar med seg en liten bit av jobben hjem, for hvem er det vel, av de som jobber tett med andre mennesker, som ikke fra tid til annen gjør nettopp det?

 

Det finnes så mange viktige yrker der ute. Det finnes så mange dyktige mennesker, mennesker som er gode i sitt felt. Det finnes gode leger, gode mekanikere, gode advokater, meglere, lærere, bloggere, kjøpmenn og sjåfører. Og det finnes gode assistenter.

Så om jeg kunne tenkt med å bli noe mer? Nei, jeg kunne ikke det. Ikke akkurat nå, kanskje aldri, men hvem vet. Jeg har så mye mer jeg vil lære. Jeg har masse jeg er god på, og enda mer jeg kan bli bedre på.

Kanskje vi rett og slett skal tenke mindre tittel og status, og heller fokusere på yrkesstolthet. Bli så god bare du kan i akkurat ditt felt.

 

 

Og sånn helt til slutt, bare for ordens skyld.

Jeg er ikke «bare en assistent».

Jeg er en assistent.

 

 

 

109 kommentarer
    1. Utrolig godt skrevet! Det er definitivt ikke «bare» en assistent. Både i barnehage og skole ser jeg hvor viktig assistentene er, og som mor er det ofte dem jeg føler virkelig tar vare på barna mine. Så all ære til alle assistenter der ute! Og jeg er veldig sikker på at akkurat du er en sånn skikkelig flink en, som ser og bryr seg!
      En klem og ønsker om en finfin torsdagskveld oversendes herved fra meg til deg.

    2. Jeg bruker aldri kommentere på blogger, men vil bare si at dette var flott skrevet! Har selv hatt jobb som assistent på skole så jeg kjenner meg igjen i det du skriver 🙂

    3. Siri: Da synes jeg det var ekstra hyggelig at du ville legge igjen en kommentar her. Tusen takk 🙂 Det er alltid fint når noen kjenner seg igjen i det man prøver å formidle 🙂

    4. Janne, for enkelte er fiiiin utdanning viktig. Kanskje det viktigste i livet? Kaste rundt seg med fiiine titler?
      Men du… “bare assistenten”, det er DU som har hatt tid. Det er du som har hatt tid til de små tingene som de fine titlene ikke rekker over.
      Vær STOLT av å være den flotte assistenten jeg er helt sikker på at du er.
      Jeg er så glad for at du og dine like finnes <3

    5. Marianne: Tusen takk for fine ord. Jeg er også stolt av utdannelsen min, likevel er det arbeidserfaringen som har gitt meg mest tyngde, sånn rent faglig. Uansett er yrkestittelen den samme, og om det står assistent på lønnsslippen, så er jeg takknemlig, okke som 🙂

    6. Tusen takk for dette….det var…..utrolig befriende å lese. For oss som aldri er nok, for oss som aldri tillater oss selv å senke skuldrene….
      Takk.

    7. Jeg elsker jobben min som elevassistent, og er stolt av jobben jeg gjør og behovet jeg fyller. Har nok vært utrolig heldig med veldig gode kollegaer på flere arbeidsplasser, noe som helt sikkert har hjulpet på at jeg aldri har følt meg som bare en assistent ❤️ Setter pris på at jeg har sluppet den følelsen 🤗

    8. Tone: Du er heldig, og jeg er helt sikker på at du gjør en aldeles strålende jobb 🙂 Jeg tror nok de som jobber sammen vet å sette pris på hverandre, mens de som vet lite om hva yrket dreier seg om ofte trekker raske konklusjoner. Verdens beste jobb 🙂

    9. Janne, du må være en veldig god og dyktig assistent. Med sunn fornuft og beina godt plantet på bakken.
      Jeg tenker at de barna og ungdommene du treffer er heldig som har deg i nærheten.
      Du virker så raus og inkluderende, men samtidig klar og tydelig.
      Det blir viktigere og viktigere i dagens samfunn tror jeg, at vi husker at ikke alle kan bli direktører, eller ha Master i et eller annet. Vi trenger alle for at hjulet skal gå rundt.
      Sunt bondevett er viktig å med seg, sa vi tidligere.
      Det viktigste er at man trives med jobben, da blir man dyktig og en ressurs som for de rundt seg.
      Fortsett å vær stolt med rette. 🙂

    10. LineM: Tusen takk for nydelige ord, Line. Jeg er nok ikke bedre enn noen andre hva yrket mitt angår, men jeg liker virkelig det jeg gjør, og det har så masse å si. Man kommer langt med normalt god folkeskikk, og en evne til å tenke utenfor boksen, samt se litt lenger enn nesetippen. Når alt kommer til alt gleder jeg meg til å gå på jobb hver dag, og det er herlig 🙂

    11. Du høres ut som en fantastisk assistent. Det er sånne jeg synes er gull verdt. Når vi har assistenter tilknyttet våre elever, er det akkurat sånne som deg vi håper følger med elevene. Sånne som ser hva som trengs, som har erfaring og kompetanse fordi de er GOD i jobben sin og fordi de har gjort den så lenge at de SER hva som skal gjøres. Titlene sier null og niks om det man gjør. Jeg har møtt lærere som ikke funker overhode, og assistenter som funker som ei kule…Det handler om å være menneske, og SE barn og unge. Eneste grunnen jeg til at jeg ville bli lærer var at jeg da kunne styre litt mer HVA som skulle gjøres. Men av og til skulle jeg ønske jeg IKKE hadde det ansvaret… 🙂 Fortsett med den gode jobben du gjør <3

    12. frodith: Og jeg er full av beundring for de som vil være lærere, for alt det ekstra ansvaret tror jeg ikke jeg hadde taklet. Jeg elsker å kunne bruke all tiden med elevene, både i timene, og i friminuttene, og er så glad for alt jeg slipper av planlegging, karaktersetting osv. Kudos til alle lærere, og alle rollene de har <3

    13. Bare en… Vi er ikke bare en! Vi er som du ser, vi ER! Jeg kjenner meg så altfor godt igjen! Jeg VAR også bare en… helt til jeg hadde praksis på barneavdelingen på AHUS, jeg kom tidlig på jobb og ble sittende ved hovedinngangen kl 06:30 hvor jeg så alle bena som småløp til respektive avdelinger og det slo meg at uansett profesjon så var alle bena like viktige på hver sin måte! Mangler noen av bena på en avdeling så går ikke avdelingen rundt, slik er det i skolevesenet også, vi er alle viktige brikker i det store samfunnet og det skal vi være stolte av! Utdanning eller ikke, en får uansett ikke lært seg empati og omsorgsevne, det er vi født med;-)

    14. Dette var virkelig et flott innlegg. Assistenter gjør en veldig viktig jobb, det vet jeg alt om som lærer på en barneskole. Så fint at du trives i jobben din, stå på videre!

    15. Arianne: Jeg er så enig med deg! Og all lesing og eksamen til fagbrev til tross, det meste av fagkompetansen har jeg fått gjennom arbeidet, det å stå midt i det. Erfaringene er gull verdt, og jeg bruker de hver eneste dag. Og det er så sant som du skriver, at man trenger alle for at hjulene skal gå rundt <3

    16. Marianne: Jeg tror at lærere, mer enn noen andre, vet å sette pris på assistentene i skolen. Jeg har enda til gode å møte en lærer som ikke gjør det. Dere gjør en så viktig jobb. Takk!

    17. Jeg er også “bare” en assistent i manges øyne. Skulle ønske de visste hva vi “bare” gjør hele dagen. Rørte langt inni hjertet dette innlegget ditt ❤. Takk for at framsnakker jobben min

    18. Kjersti: Hva andre tenker betyr så lite, når du etter endt arbeidsdag går hjem med god samvittighet, og med visshet om at du gleder deg til å komme tilbake igjen. Du er viktig 🙂

    19. Fine du, så utrolig bra innlegg 👍🏼
      Min yngste er assistent i barnehage, og hun får bekreftelse på at hun betyr mye hver dag.
      Hun erklærte ved middagsbordet en dag at hun aldri skulle jobbe mer, for; ?jeg elsker barna og det jeg gjør, og jeg gleder meg til hver dag, så da kaller jeg det ikke jobb !?
      Joda, mammahjertet ble veldig glad ❤️ Det ER en viktig jobb, å være assistent.
      God klem

    20. Alle jobber er like viktige for at det store tannhjulet som kalles samfunnet skal gå rundt…om ingen vasker og rydder får ikke leger og sykepleiere gjort jobben sin. Om ingen lager mat blir det ikke noe å få kjøpt rundt om i kantiner og på kafeer. Om ingen tømmer søppel, måker snø, steller i fjøset osv….da skulle ikke dette tannhjulet gått rundt !! Alle er vi en like viktig del, og det bør vi jammen meg være stolte av !

    21. Nordmenn er så opptatt av titler og sette folk i ulike båser.
      Og alle skal følge normen og saueflokken.
      – Du SKAL eie bolig
      – Du SKAL ha en CV uten noen hull
      – Du SKAL ha klare planer for helgen
      – Du SKAL ha sommerferien et annet sted enn hjemme
      – Osv
      Slik er nordmenn.
      Ganske ufordragelig egentlig.
      Og lite fritt for et såkalt “frihetselskende” folk.

    22. Amen……knall bra skrevet. Jeg er selv assistent på mitt 7 år i videregående skole. Elsker å være assistent og komme tett på ungdommen. Kjenner meg igjen i den der.

    23. Takk til deg og alle assistentene! På min arbeidsplass har dere stillingsbetegnelsen miljøarbeider. den tittelen er så riktig. Dere har hele miljøet som arbeidsplass og har nok mer tid sammen barn og unge/eldre enn mange av de med mer utdannelse. Mye av viktigste og
      beste jeg har fått med meg fra ulike arbeidsplasser er fra miljøarbeidere. De har så mye erfaring! Formell og uformell utdannelse spiller unge rolle, for kompetansen dere får gjennom arbeidet er unikt. Jeg er glad i og glad for miljøarbeidere jeg har og har hatt både i barnehage og skole og setter jobben som utføres kjempehøyt. Kast begrepet ‘ bare an assistent . Jeg er takknemlig for de nødvendige miljøarbeidere ❤

    24. Herlig! Jeg har og vært “bare” en assistent. Men jeg vet at jeg var av større betydning for barna enn pedagogen, som hadde så mye administrativt. Godt skrevet! 🙂 Ps. Jeg var og hjemme med barna mine, og jeg ville aldri byttet de årene mot hverken penger eller pensjonspoeng 🙂

    25. Nann Karin: Så herlig skrevet. Tusen takk for kloke ord. På min arbeidsplass finnes alle disse titlene. Miljøarbeider, assistent, lærer, you name it, og sammen utgjør vi en flott skole med bredt tilbud. Og det er jeg stolt av, så da er liksom ikke arbeidstittelen veldig viktig 🙂

    26. Thomas: Du har nok rett. Det er liksom så viktig å gjøre alt “rett”. Tittelryttere. Heldigvis er det folk som går foran og skaper rom for å være litt uttafor den firkanten og 🙂

    27. Turid: Selvsagt er det jobb å være assistent. Det viktigste er jo uansett av du trives med det du gjør, om det er assistent eller et stort lederverv er uviktig 🙂

    28. Denne traff veldig godt. Har selv jobbet som assistent, fagarbeider og nå lærer, men må si at jeg nok trivdes best i assistentrollen. Dessverre lot jeg nok meg selv presse litt av forventninger til å utdanne meg videre, for jeg kunne gjerne gått tilbake. Det er vanskelig nå da ingen vil ansette en lærer i assistentstilling.

    29. Applauderer innlegget ditt.
      Jeg har i flere år vært assistent selv å fått samme spørsmål som deg.
      Det gjør vondt når andre mennesker ikke ser verdien i assistent. Hurra for deg og vær stolt av den du er og det du gjør.
      Verden trenger flere mennesker som deg!!
      Klem.

    30. Gunn: Det handler nok rett og slett om uvitenhet. Når det er sagt har jeg alltid hatt gode kollegaer, og aldri følt meg mindreverdig på arbeidsplassen. Det er bare så synd at ikke alle vil forstå at mange mennesker er fornøyd med det de har,og ikke nødvendigvis trenger en tittel for å gjøre en god jobb. Klem til deg også, og en riktig god helg 🙂

    31. Kenneth: Tusen takk for hyggelig kommentar og fine betraktninger. Fagbrevet er jeg glad for,men arbeidserfaringen har likevel gitt den største kompetansen for meg. Synes du er tøff som til slutt ble lærer. Tror nok din erfaring som både assistent og fagarbeider gjør deg til en enda bedre lærer. Ønsker deg en nydelig helg 🙂

    32. Nydelig skrevet:) Tittelen burde være verdens beste assistent <3 Hvis vi ser de som virkelig har lykkes i businessverden, som Røkke og Stordalen, så har de alltid sagt at alle arbeiderne i selskapet, uansett tittel, er like viktige for at hjula skal gå rundt!
      Jobben du gjør er helt fantastisk, og jeg er så glad for at du er en skikkelig stolt assistent, det har du all grunn til 🙂 Heldige ungdommer som blir sett av deg. Egenskapene du innehar kan man ikke studere seg til, og jeg er helt sikker på at du har en helt spesiell plass i både kollegers og elevers hjerte <3 Fortsett å være stolt assistent, og ha en hærlig helg 🙂

    33. Dette var et flott innlegg! Det er kjempefint å utdanne seg hvis man ønsker det, men assistenter er like viktige som lærere/ped.ledere/førskolelærere og andre. Min beste tid i barnehage var i starten, da jeg var assistent. Hvilken tittel man har sier ingenting om verdien av en stilling eller et menneske. Alle stillinger er viktige! Så fint å kunne utfylle hverandre. Rose hverandre. Hjelpe hverandre. Dele erfaringer med hverandre. Jeg er utdannet som og jobber som førskolelærer, og respekterer assistenter, andre førskolelærere og ledere like mye. Alle har verdifulle erfaringer og opplevelser og ideer med seg i bagasjen. Vi er der for barna, og de ser oss for de vi er, ikke hva slags tittel vi har.

    34. Gry: Det er så sant. For brukerene er det personen og dens egenskaper som betyr noe,ikke papirene. Og fagbrev til tross,min stilling heter fremdeles assistent, og det er helt greit. Ønsker deg en flott helg.

    35. Bra skrevet. og vil si at i Drammen kommune heter dette nå Pedagogisk medarbeider. Da de setter prisen på det arbeidet alle der ute gjør uten fagbrev.
      Og ser nå at flere kommuner kommer etter med dette.

    36. Renate Nordstrøm: Så bra. Selv med fagbrev er min stillingsbetegnelse fremdeles assistent, men det er helt ok. Jeg blåser jo i tittelen på jobben, så lenge jeg får lov til å jobbe med det jeg trives aller best med 🙂

    37. Så bra skrevet! Jeg er lærer, og her traff du meg hardt! Jeg har faktisk stilt det spørsmålet, og virkelig ikke tenkt over hva jeg faktisk sa! Jeg er stum av beundring og respekt over hva miljøarbeiderne på min arbeidsplass gjør! Og det er jo ingen tvil om at de og deres innsats er like viktig som min! Så jeg blir oppriktig lei meg av å tenke på hvilket signal jeg sendte med det spørsmålet!
      Språk er makt, og man må faktisk tenke seg om før man sier ting som dette!
      Jeg skal virkelig tenke meg bedre om i fremtiden! Takk for en øyeåpner

    38. Heidi: Kjære deg. Først og fremst, tusen takk for gode ord. Det er forskjell på hvem som stiller spørsmålet, og hvordan det blir stilt. Jeg har enda ikke opplevd noen kollegaer med nedlatende holdning, snarere tvert imot. De som derimot er kritiske, og som ikke helt forstår at jeg ikke ønsker “noe mer”, er ofte de som ikke jobber i skoleverket, og ikke vet hvordan jobben min fungerer.
      Tusen takk for den jobben du som lærer utfører hver dag 🙂

    39. Hei! Jeg er på mange måter enig med deg, men også enig med enkelte andre her. Det kommer veldig an på i hvilken tone og hvor det kommer fra. For det er virkelig ikke noe galt i å være en assistent, for ungene, og dermed også vi foreldre trenger dere. Men så, når du etter alt å dømme er en av de som er hakket over alle de andre. Det kan hende mange mener at du fortjener et navn på stillingen din som gir litt bedre lønn, og ikke minst litt mer tungtveiende stemme på skolen der du jobber. For det er en realitet. Lærerens lønn er bedre, og jeg tror du skal høre litt etter, for enkelte, neppe alle, kan mene at du kanskje går utenpå læreren som styrer klassen. Hvis du skjønner hva du mener. Uansett, stå på videre 🙂

    40. Kjenner meg veldig igjen! Har også vært bare assistent i 7 år nå, men har trivdes veldig godt med den friheten det har gitt meg. Viktigste er at man trives 😊 Flott blogg!

    41. Hans Erik Karlengen: Litt usikker på hva du mener med “går utenpå læreren som styrer klassen”, men ellers ser jeg alt du sier 🙂 En lærer skal ha både høyere lønn og en mer tungtveiene stemme på skolen. De har ikke bare det pedagogiske ansvaret, men skal i tillegg undervise en klasse hvor elevene er på ulikt nivå, og legge opp undervisningen deretter. De har planlegging, ekstra møtetid, ansvar for fravær og mye, mye mer. Nettopp derfor er jeg så fornøyd med å være “kun” assistent. I jobbsammenheng, og sammen med kollegaer i alle stillinger i både skole og helsesektoren har jeg aldri følt meg mindre verdt. Jeg finner min plass, og utfører den jobben jeg har. Den forandrer seg jo fra år til år, avhengig av elevgruppen. Hvem vet, om noen år vil kanskje videre utdanning være ønskelig, og da særlig med tanke på lønna som jo er unektelig bedre i høyere stillinger, men akkurat nå er jeg, i likhet med så mange andre assistenter, mer enn nok fornøyd med stillingen jeg har, og tittelen betyr lite 🙂
      Det jeg ønsket å få frem, og som kanskje var litt utydelig, er at det må være lov å føle at man er nok, selv om man kunne vært mer. Man trenger ikke klatre høyere opp på stigen, om man trives på trinnet på midten 🙂
      Tusen takk for kloke ord, og at du tok deg tid til å svare. Det setter jeg veldig pris på.

    42. Jeanett: Der er vi enige. Den friheten vi har er gull verdt. Er så glad det finnes flotte lærere, som på strak hånd tar seg av alt fra undervisning, møtetid, pedagogikk, karakterer osv. Jeg er gladelig “bare” assistent, for akkurat det trives jeg best med 🙂

    43. Tusen takk til alle fantastiske assistenter- i barnehager, på skoler, på sykehus, på sykehjem etc. Dere gjør en fantastisk jobb og vi er mange som setter utrolig stor pris på dere ❤️
      Dere har alltid tid, dere sier aldri nei, dere er empatiske og spesielt gode medmennesker ❤️

    44. Karianne: Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Det er nok med assistenter som med alle andre yrkesgrupper. De som trives i jobben utøver den godt. Uansett hvilken jobb man har er det fint å blitt satt pris på. Takk 🙂

    45. du må ikke gå over til et “finere” yrke! Vi trenger mange slike assistenter som deg. Sikkert noen som har fått et bedre liv p.g.a. deg.

    46. Jobbet som “bare assistent” for mange år siden. Flest gode minner, men møtte også noen negative. Husker jeg bl.a ble spurt: “Hva gjør du egentlig her på skolen?”
      En annen gang kom det besøk fra lærerhøyskolen som skulle inspisere årets kull med studenter i praksis. Da vedkommende gikk rundt og presenterte seg seg trakk han til seg hånda da han hørte at jeg var “bare assistent”.

    47. Jobber selv som “bare assistent” både på en barneskole og i en avlastningsbolig for barn og ungdom med ulike funksjonsnedsettelser. Har gjort det i 4 1/2 år nå, etter å ha jobbet flere år i offentlig byråkrati og i eiendomsmegler-bransjen. Jeg angrer ikke at jeg byttet beite da jeg gjorde. Får brukt meg selv på en helt annen måte i møte med unger hver dag. I skolen er man totalt prisgitt disses humør og dagsform. Hverdagen i skolen er for meg langt mer givende nå enn i jobben med å flytte papirer og penger hver dag. De av oss som er assistenter er viktige for å få dagene til å gå rundt for både unger og kollegaer i barnehage, skole og andre steder.

    48. Takk for at du skriver så flott om den viktige jobben assistenter gjør. I mitt yrke hadde vi ikke klart oss uten dere. Både som lærer og førskolelærer har jeg i mange år opplevd hvor dyktige dere er 😍

    49. Egil: Så fint å lese det du skriver. Det er noe helt spesielt fint med å få jobbe med mennesker, og særlig de unge som er helt i startgropen av livet. Vi er heldige!

    50. Siri: Det høres ut som en fryktelig lei opplevelse! Så trist! Jeg er heldig, og har alltid følt meg både inkludert og vedsatt av mine kollegaer!

    51. Så fint skrevet 🙂er selv en assistent som elsker jobben min i barnehagen. Blir nå 60 år, men er så heldig at jeg har kollegaer rundt meg som gir meg følelsen av att jeg er god nok som jeg er. 🙂 det må du tenke att du også er 😘

    52. Else Berge: Herlig 🙂 Jeg har også kollegaer som er 2supre, og i arbeidet føler jeg meg akkurat like verdsatt som alle andre. Ofte er det mennesker som ikke er ansatt i skoleverket, eller i helsesektoren som er skepiske til de som er “bare” .

    53. Hei ! Skal prøve å juble over, hvor fint og motiverende det er, å vite at det er bruk for meg- ,som assistent.
      Og hvor godt det er å oppleve mestring og føle at en har gjort en GOD JOBB. Hver gang, hver dag. Hver uke.
      Men jeg vil også gråte,- over at velutdannede opplever at det ikke finnes jobber, at dem må flytte langt vekk for å bli sysselsatt,-at ungdom bare skal sitte på utdanningsanstalter i årevis fordi samfunnet hverken har bruk for dem eller legger til rette for sysselsetting.
      Og når jeg tok teorieksamenen som ” Barne og Ungdomsarbeider”, i 2015, fikk jeg vite,at jeg måtte jobbe i FEM ÅR FØR jeg kunne gå opp til praktisk test , i håp om å få FAGBREVET, FORDI den praksisen jeg har i livet mitt er for gammel. Over ti år. ER JEG for gammel ? Og mine fire barn ? HVA KAN bli for gamelt ? Kunnskap ? Erfaringer ?
      Jeg jobber for et vikaarbyrå som ringevikar/assistent i barnehager. Ser ikke ut til at noen vil ansette folk idag uten fagbrev. Har søkt og forsøkt i tre år. Ser fram til den dagen utdanningskontoret og lovgivende makter tenker på mennesker og våre evnet og muligheter. Ser fram til å få fagrevet, og bedre lønn, og at alle må kunne verdsette Assistentjobben.

    54. Kari: Enig!!! Så veldig enig i absolutt alt du sier! Etter noen år hjemme med barna var også min teorieksamen foreldet, og måtte tas på nytt. At ungdom og unge voksne sitter i årevis på skolebenken, for så å starte karrieren , men ende opp med å vente på arbeid i årevis er fryktelig. Det er umotiverende og trist. Jeg har vært heldig, nesten for heldig, for jeg har hatt jobb hele tiden, og blidt bedt om å søke på ledige stillinger fordi jeg er ønsket.
      Ønsker deg masse lykke til fremover, med arbeid, forhåpentligvis en flott og fast arbeidsplass, og ikke minst fagbrev. Det ER bruk for deg, og du ER nyttig!

    55. Et innlegg som virkelig bør få mange til å tenke – en gang til. Blir lei meg når elever allerede på barneskolen blir styrt til akademiske fag. Vårt samfunn trenger alle yrkesgrupper, og ikke minst: alle yrker er like viktige for at vårt samfunn skal fungere. Vi trenger sjåføren til søplebilen, vi trenger renholderen, vi trenger rørleggeren og gravemaskinføreren – like mye som vi trenger legen, advokaten og læreren. Vi trenger alle – men det vi kanskje trenger aller mest, uavhengig av yrkesvalg, er yrkesstoltheten! Og jeg føler meg sikker på at den kommer, hvis vi begynner å likestille yrkesvalget – og ikke forventer at alle skal bli leger, advokater og tannleger.

    56. Hei Janne 😁ville bare si NYDELIG skrevet, savner tia med deg i barnehagen- noen år jeg aldri vil glemme, vi hadde det utrolig gøy og for en herlig gjeng med barn vi var så heldige å «låne» på dagtid 😍 har jo gått i begge roller, både assistent og utdannet pedagog så skjønner hva du mener, pssst…. å være assistent er supert 👍🏼😘 heier på deg, man må trives i det man gjør, ellers vil man ikke gjøre en god innsats, uansett om man har den ene eller andre tittel ♥️

    57. Ellen Marie Furuseth: Så hyggelig at du la igjen en kommentar Ellen. Tiden vi hadde i akkurat den barnehagen var nok veldig spesiell, for flere av oss 🙂 Og du har helt ret, hovedsaken er å trives, uansett stilling og tittel, målet er jo å havne der man liker seg 🙂

    58. Herlige og utrolig viktige ord! Husket jeg bad om foreldresamtale i barnehagen med «bare assistenten», fordi det var hun som faktisk var sammen med gutten min og som kjente ham best! Jeg var mindre interessert i å høre alle de pedagogiske utviklings – og språklige målene han aldri greide å innfri. Jeg ønsket å høre hvordan han egentlig utviklet seg, og det ville jeg høre fra en voksen som var sammen med gutten min hver dag og som så han for den han var – og den som gjorde det var «bare assistenten». Takk for assistenten!!!

    59. Så flott skrevet 👌🏼 Fra en annen assistent ( En til en , til en gutt i 3 klasse ), elsker jobben min 💜

    60. Fantastisk flott skrevet 😁👍 Jeg har selv hoppet av en jobb i Flybransjen etter 28 år og valgte å jobbe som assistent i Videregående skole – ” helt Frivillig ” Elsket den jobben, har desverre blitt syk å måtte slutte, men hadde ellers fortsatt 😁👍 Keep up the Good work 👍👍

    61. AnneLise: Det var litt av en karrierevending 🙂 “De helt frivillige” jobbene er ofte de beste, da yter ma jo masse fordi man vil, og ikke bare fordi man må 🙂

    62. Bra skrevet. Du gjør en viktig jobb og i tillegg trives du i jobben. Man må bare heve seg over sånt. Fikk noe tilsvarende slengt i trynet av moren til en kompis da jeg var ung og nyutdannet trafikklærer. Hennes mann og samtlige tre sønner tok ingeniørutdanning og hun sa til meg: «hvor lenge har du tenkt å ha den jobben og når skal du ta en ordentlig utdannelse?» I dag kan jeg le av det og er fortsatt trafikklærer og stortrives etter 35 år i yrket 🙂

    63. Heei, wow dette var virkelig fint skrevet! Kjenner meg masse igjen i det du sier si har vært på forskjellige skoler,sfo og barnehager å jobbet.
      Jeg er lærling og skal ta fagbrev til sommaren. Og alle mine venner spørr meg om eg skal ta påbygg slik eg kan begynne å studere etterpå. Men da har eg svart nei eg vil bare være barne & ungdomsarbeider si det er det eg vil jobbe som å ikke bli noe lærer osv. Jobber på barneskole nå og eg elsker det, jeg ser at elevene kommer bort til meg å forteller hvis det er noe som har skjedd i friminuttene eller timen og da er det viktig for meg å hjelpe elevene med dette. Og lærerene på jobben setter så stor pris på meg at dem har meg som en ekstra hjelp i timene osv å det syntes eg er veldig bra at dem setter pris på meg å den jobben eg gjør, selv om eg bare er “lærling” nå. Har snakket om fagprøven til dem å da sier dem at det er ingenting å bekymre seg for si eg er så flink med barna osv.

    64. Julia: Så flott å høre. Det er virkelig bruk for flinke assistenter, og du høres ut som en av dem. Lykke til med fagbrev til sommeren, jeg er sikker på at det vil gå kjempefint!

    65. Kjempeflott! Det jeg synes er det beste med det du skriver, er at du fikk fram at det faktisk lar seg gjøre å prioritere barn framfor karriere. Det man stort sett hører rundt omkring i dag, er at det ikke er mulig å leve på en inntekt i dagens samfunn. Du klarte å bevise det motsatte, og alle de kronene du kunne ha tjent investerte du i stedet i dine barn. Jeg vet ikke om du har kunnskap om senere tids forskning innenfor tilknytnings,- og utviklingspsykologi, eller om du bare fulgte dine naturlige instinkter? I alle fall så er det ikke lenger “gammeldags tenking” at barn har store fordeler av å være mest mulig sammen med sin mor til de er både to og tre år. Det er jo i denne fasen i livet vi lærer aller mest, og vi lærer best av den personen vi er mest knyttet til. Dette handler rett og slett om å styrke barnets “psykologiske immunforsvar” for resten av livet. Så om du er “bare assistent” så kan du i alle fall være en meget stolt assistent. Og du vil komme til å få din “lønn” tilbake, om ikke nødvendigvis i kroner.

    66. Tom E. Myrbråten: Tusen takk for ryddig, og ikke minst hyggelig kommentar. Etter å ha jobbet i barnehage, en riktig så fin liten barnehage der vi hadde høy voksentetthet pr barn, ønsket jeg likevel å være hjemme med mine egne da de kom til verden, rett og slett fordi jeg så hvor mye foreldre gikk glipp av ved å ha ungene i barnehagen, og fordi vi så hvor stressfull en full dag i barnehage var for mange av ungene, særlig de minste. Jeg ønsket ikke det for mine, jeg ville de skulle ha en barndom full av ro, lek og masse læring på egne premisser. Vi møtte nok en del fordommer på den tiden, men har ikke angret en dag i ettertid. Å leve på en lønn er fullt mulig, om man bare prioriterer riktig, og fokuserer mindre på det materielle. Sånn for ettertiden har det vært en god erfaring å ta med seg. Tre store tenåringsgutter som vet å sette pris på de små tingene, og som har et godt og nært forhold både til hverandre, og oss foreldre 🙂 Jeg håper det varer, og angrer ingenting. Snarere tvert imot 🙂

    67. Høres veldig bra ut Janne. Skjønner godt at du ikke ville gå glipp av…… Men det de fleste ikke er klar over, siden dette er ganske ny forskning innenfor utviklingspsykologien, er hvor mye barnet går glipp av. Og hvordan det å bli separert fra sin mor i så tidlig alder preger hjernens utvikling, og hvor viktig dette er for formingen av barnets personlighet. Jeg skriver mye om det jeg kaller “programmeringsfase” på min blogg, energipsykologi.blogg.no

    68. Så flott budskap. Og så pinlig å bli obs på hvor klønete også jeg har vært med hensyn til å si slikt. Er rektor og overlykkelig over både assistenter og faglærte. Men klart vi trenger rollemodeller for gode liv og jobb med mening også “uten studiepoeng”!

    69. Fantastisk godt skrevet og veldig viktige ord. Husk at du er med på å ta vare på de viktigste personene i foreldrenes liv, og det er aldri «bare». Håper mine barnebarn får så flotte assistenter 😀

    70. Fantastisk!
      Utrolig viktig ressurs i skoler, barnehager osv. Dette har vært yrket mitt i over tjue år, og jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Tar meg i å undre over hvorfor vi er så usynlige, hvorfor det er ett så lavstatus-yrke, hvorfor assistentene ikke blir invitert på ting som f eks klasseavslutninger før sommerferien.. Læreren blir invitert, men assistentene blir glemt. Avdelingsledere/teamledere blir forært gode ord og blomsterbuketter av rektor og applaus fra salen. Etter over tjue år, har jeg enda ikke opplevd at en assistent har fått oppleve det samme.
      Jeg er likevel stolt over jobben vi gjør, jobben JEG gjør, VI vet at vi er innmari viktig! Heldigvis er vi også flinke til å ta vare på hverandre, støtte hverandre og rose hverandre. Ta GODT vare på assistentene, det hadde blitt nokså stusselig uten dem!

    71. Hipp hurra, og amen for det innlegget!! 😍
      Som lærer må jeg bare si “Takk og lov for assistenter!” Jeg hadde ikke klart meg uten dere.
      Dere kommer inn i klasserommet mitt og tar hånd om alle elevene med trygghet, varme og tydelighet. Dere hjelper til slik at dagene glir så sømløst som mulig, ordner småting, trøster og er for mange små en reddende havn når skolehverdagen blir litt i travleste laget for lærerne..
      Uttrykket “Bare en assistent”, har tydeligvis ikke sitt utspring i noen som virkelig har hatt bruk for den assistenten… Vi hadde neppe fått skoledagene til å gå rundt uten hjelp og støtte fra dere som er assistenter!
      Vær så inderlig stolt av den tittelen din, og tenk på hvor mye du har betydd for flere av personene du har møtt, både unge og gamle! De er jammenmeg heldige! 😍

    72. Nydelig, helt nydelig! <3 Dette med å "bare" være, finnes over alt. Jeg jobbet som stuepike på hotell i 20 år, og ble ofte vendt ryggen til i sosiale sammenheng.. Når jeg fortalte hva jeg jobbet med, ble jeg fullstendig uinteressant å bli kjent med. Dette sårer; bli kjent med MENNESKET bak en tittel/uten tittel! Jobber nå som assistent i barnehage, blir verdsatt og stortrives:) Takk for gode ord, de fikk meg til å smile, glad og stolt <3

    73. Du er ikke “bare” en assistent, du er jo en fagarbeider! En assistent er for meg en uten utdannelse… så feil å kalle en fagarbeider assistent.
      Ikke galt i de ufaglærte med masse erfaring og omsorg, de er viktige de også.
      Fagarbeidere og assistenter gjør en fantastisk jobb ❤.

    74. Åå, dette var utrolig fint skrevet!!! Jeg er selv barne- og ungdomsarbeider, og blir til stadighet møtt med spørmål om når jeg skal “gå videre” og bli “noe mer”. Kjempeviktig budskap du sprer!

    75. Jeg jobber på en aktivitetsskole i Oslo, og bruker konsekvent ansatt eller medarbeider om de jeg jobber med. Assistent er en så stygg tittel, synes jeg. Assistent for hvem? Barnet? Læreren? Den tittelen brukes nok fortsatt for å kunne lønne så lavt som det gjøres. Man starter på lønnstrinn tre i skolen og lønnstrinn fire på AKS.
      Jeg mener at de ansatte bør få en tittel som gjenspeiler den viktige jobben som gjøres og at lønna også heves!
      Heia alle som gjør en god jobb rundt både barn, ungdom og eldre❤️

    76. Assistentene er ikke bare, de er limet i jobben, det er assistentene som får verden til å gå rundt og gå opp, i pleia, i barnehagen, i skolen. Nydelig skrevet Janne, og jeg husker godt hvor bra det var i den lille bhg.

    77. Ah, nydelig skrevet!
      Jeg elsker virkelig jobben min som assistent og syns den gode en-til-en kontakten jeg får med så mange barn i løpet av en dag er fantastisk. Som du skriver; Nei, jeg kunne ikke tenke meg å bli noe “mer”. Ikke nå og kanskje aldri. Akkurat nå prøver jeg å bli verdens beste barneveileder!

    78. Tenk hva du har av erfaring! Det er da vitterlig så mye som ikke kan læres i klasserommet, og tittel betyr da farsken ikke noe om man elsker jobben sin! Drit i hatten så lenge skoa passer! Takk for ditt bidrag, det er så viktig ❤

    79. Kanskje du trenger å bli litt tryggere på deg selv, spør du? Og beviser med all tydelighet at det trenger du ihvertfall ikke. Yrkesstoltheten og den tvers igjennom positive stoltheten over deg selv skinner igjennom og inspirerer. Tusen takk!

    80. Assistentene er undervurderte, høyt elsket og noen av de viktigste vi har i arbeidslivet, privat og i hverdagen <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg