Kaffe, vaffel og snø.

Lite fengende overskrift, lite spennende hverdag. Ofte tenker jeg at jeg vil skrive enda mer, men så blir det med tanken. Hva skal jeg skrive om liksom? Når man sitter inne, fremdeles med foten høyt, og det tilsynelatende ikke skjer noen verdens ting. Men så tenker jeg tilbake på hvorfor jeg i det hele tatt startet denne bloggen, og det var jo nettopp for å dokumentere akkurat dette. Hverdagen, den som er full av tilsynelatende ingen ting, men som viser seg å være så innholdsrik likevel, bare man tar seg tid til å virkelig kjenne etter.

Det er jo disse dagene jeg vil huske en gang i fremtiden, det er dette jeg vil skrive om. En helt enkel hverdagsblogg.

I dag kjenner jeg meg glad. Det er ingen spesiell anledning, eller noen spesiell grunn. Det er bare en hel masse små ting som gjør at jeg i dag, på en helt vanlig tirsdag morgen i Januar, føler meg glad.

 

( Om det er snø rundt måsahuset? Tja, litt kanskje 😉 )

 

Jeg kjente det da jeg våknet. Kjente at jeg hadde sovet godt. At madrassen var myk, dyna var varm, og at katten som snek se inn på soverommet og stjal plassen til måsagubben i senga da han dro på jobb kurret fornøyd ved siden av meg. Jeg våknet før klokka. Trafikken fra veien var ikke like tett som vanlig, og det det er slett ikke rart. Nattens snøfall er det største på lenge. Hver eneste dag forrige uke savnet jeg å gå på jobb, men akkurat i dag tidlig så jeg ut av vinduet, trakk morgenkåpa godt rundt meg, og tenkte at i dag, i dag er det jammen meg helt ok å måtte bli inne.

Jeg vet ikke hvorfor ting kjennes så fint akkurat i dag.

Kanskje skyldes det tulipanene den eldste poden kom hjem med. To fine buketter med det som engang var mammas favorittblomst. Kanskje er det fargene som gjør meg glad, eller at de lukter friskt, og liksom lover at det snart blir vår, enda en liten titt ut av vinduet beviser det motsatte.

 

( Et hint av vår, midt på vinteren. Blomster på en hverdag, det er skikkelig glede! )

 

Kanskje skyldes det den varme pusekatten som nekter å gå ut i snøen, og som krøller seg sammen i fanget mitt og maler, og aller helst ligger der hele dagen og holder meg med selskap, helt til gutteflokken kommer hjem fra skolen.

 

( Når katta egentlig ikke får lov til å være på bordet, men du lar det gå fordi det kan bli et skikkelig fin bilde lissom…da er man nesten proffblogger! )

 

( Når du bare skulle smake en ørliten bit av den blomsten som dingla…også smakte de dritt!! )

Kanskje skyldes glede alle de timene jeg fikk sammen med verdens fineste lille Elin i går. Tantejenta som kom på besøk sammen med mammaen og mormoren sin. For hva gir vel større glede en sånne lyserosa, runde og myke barnekinn som tante kan nusse og kose på så masse hun bare klarer. Små fingre som peker og forteller, og to blå store øyne som smiler og følger med når tante synger. ( Enda tante har så stygg sangstemme at teaterinstruktøren på Blaker i sin tid sa det var helt ok at hun bare mimte mens resten av teatergruppa sang!)

 

( Når eieren av denne lille hånden kommer for å kose med tante en hel dag, da har man all grunn til å smile. )

 

Tenk så heldig få snakke i timevis med en kusine og en tante, mimre, le, og bare være, over en kopp te. Kanskje det er grunnen til gleden.

 

( Liten lykke på kjøkkengulvet, vesla som utforsker en liten verden. )

 

Kanskje skyldes den gode følelsen vaffel og kaffe til frokost. Å kunne vekke tre friske, fine gutter i god til før skolebussen kommer, og ha tid til en god frokost sammen. Jeg burde glemme å ta ut brød fra fryseren flere kvelder, for en rykende fersk havrevaffel med brunost til frokost, det gir en god start på dagen.

Kanskje er det den barnslige gleden til gutta mine over det store snøfallet som smitter over på meg. For mens snøen skaper kaos, vrede og sinne for omtrent halve Norges befolkning er det likevel ingen ting jeg får gjort med det her jeg sitter med benet rett til værs. Jeg bare ser ut av vinduet, og synes det er fantastisk vakkert. Jeg skal jo ikke ut, hadde ikke kommet meg noen steder likevel.

 

( Havrevaffel og svart kaffe. Må jo bli en bra dag da! )

 

Kanskje kommer gleden av muligheten til å gå med pysjbukse og tykke sokker hele dagen. At jeg ikke trenger å gre håret. At jeg kan lese den boken jeg fikk av Ingrid for over en måned siden, men enda ikke har startet på.

Kanskje smiler jeg fordi Torunn sendte en sånn fin melding fra kontoret i går morges, og gjorde at jeg følte meg som en del av fellesskapet, enda jeg ikke er på jobb.

Kanskje jeg gleder meg til en varm middag i kveld, når gjengen min kommer hjem, og måsahuset plutselig våkner litt til liv igjen.

 

 

Kanskje jeg er glad, nettopp fordi akkurat nå sitter jeg her, og tenker at klarer å sette pris på tingene jeg så ofte tar for gitt. De helt vanlige, kjedelige, kjempefine hverdagene.

De med kaffe, vaffel, og snø.

11 kommentarer
    1. Takk for en så fiiin start på dagen med å få lese bloggen din- ser ut på snøværet og gleder meg nå over at ungene kan base og ake 😊

    2. Det er nok noe med det, at du har tid til å kjenner etter og lete etter noe som gjør deg glad. Hadde du vært på beina hadde du kanskje forbannet snøen som måtte måkes slik at du fikk ut bilen og alle tullinger i trafikken som satt seg fast i dag? Jeg synes i alle fall det er vanskelig å se positivt på det når hverdagsstresset setter inn. Men nå er snøen måkt, og de fleste gjøremål gjort, så da synes jeg det er ganske pent også.
      God bedring!

    3. Hverdagslykke! ☀️ Som når gubben fyrer i ovnen før han fyker på jobb, og jeg kan stå opp til varmt hus🔥 Eller når han trakter litt ekstra kaffe som jeg kan kose meg med til God Morgen Norge ☕️ De små tingene som betyr så urolig mye 💖

    4. Abelone: Du har helt rett. Man lar seg jo stresse opp, og når svetten siler er det lett å bli irritert. I dag følte jeg meg heldig som kunne se snøen, fra sofaen 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg