Jeg bestemte meg for et par ting den dagen jeg opprettet blogg. For det første skulle den være min. Jeg skulle eie innholdet. Mitt liv, mine tanker. Å skrive store overskrifter og prangende innlegg om ting jeg ikke har satt meg skikkelig inn i, det kom ikke til å skje. Det du ser, er det du får. Noen innlegg er selvsagt skrevet med bred pensel og en stor dose humor, presentert med tegninger fordi bilder av selve opplevelsene absolutt ikke passer seg på nett, men historiene er like fullt mine. Ting skal ikke være oppstilt, redigert og retusjert, derfor er ingen av innleggene planlagt lang tid i forveien. De er spontane, de formidler livet slik livet for meg er akkurat nå.
For det andre skulle jeg aldri livnære bloggen med å rakke ned på andre, finne historier i å omtale andre negativt.
( Ok da, greit, ser den. Bilde redigert i Instagram. Men smilene er ekte. Kjedelige, men ekte. )
Nå vet jeg ikke om du pleier å lese blogger på daglig, eller kanskje ukentlig basis. Jeg gjør det. Ikke hver dag, men i løpet av en uke er jeg innom en håndfull små og store bloggere. Egentlig bare av ren nysgjerrighet, for de aller fleste har jeg svært lite til felles med. Litt sporadisk titter jeg innom bloggere med helt ulik skrivemåte, og variabel formidlingsevne. Noen skriver virkelig godt, leverer nydelige tekster og flotte bilder. Noen deler herlige oppskrifter, og noen deler rett og slett bilder av seg selv. Mange bilder av seg selv.
Trenden er, kan det virke som, for de aller fleste, å presentere feilfritt. Man skal fremme et polert ytre, festdekkede bord, smilende talentfulle barn, flekkfrie antrekk, og stilfullt interiør.
Man skal skrive varmt om seg og sitt, gjerne være ambassadør for veldedige formål og framsnakke gode organisasjoner. Likevel tillater man seg et og annet sleivspark til andre bloggere. Henter klikk og følgere på å slå tilbake på, eller ned på, en annen bloggers innlegg.
Tidligere denne uka mottok jeg en mail. Et tilbud om å skrive for noen. Min blogg, mine historier, kjøp og publisert av noen andre. Først tenkte jeg at det virket spennende, men det var før jeg så kravene som fulgte med. “Fiffe opp innleggene litt”. “Jobbe med spennende overskrifter”. “Det er greit å pynte litt på sannheten”. “Ta et fotokurs, lær deg fotoshop”.
Da knyttet det seg litt i magen.
Det blir jo det samme som å si: ” Du skriver godt, men livet ditt er litt for lite glamorøst. Litt kjedelig!”
Nå har jeg ingen problemer med å forstå at dette er ting man gjør, om det å skrive blogg er jobben din. Om det er slik du livnærer familien din.
Men jeg har en jobb. En jobb jeg stortrives i. En som gir meg mulighet til å være sammen med flott ungdom hver eneste dag. En jobb som gir med muligheten til å ha fri hele sommeren, fri til å være sammen med mine egne ungdommer. Jeg vil ikke pynte på historiene mine, pynte på livet mitt for å nå flere lesere.
Når ble det nødvendig å presentere det “perfekte”?
Når ble det å elske hverdagene kjedelig? Når ble det uvanlig at ungene har hull i sokkene? Når ble det kjedelig at ungdommen sier seg fornøyd en firer på karakterkortet, at husets kjeledyr ikke har antrekk som matcher husfruen, men en mus i munnviken og en floke i halen.
Når ble det kjedelig med en kopp Earl Grey te, i stedet for en Kaffe Latte med soyamelk. Når ble det kjedelig med kjøttkaker og brun saus, og når ble det kjedelig å velge armkroken til gubben og sofaen fremfor sushi og kino?
( Ikke no sukkerøtt klissklass her nei…bare helt vanlig hverdag. Kjedelig, herlig hverdag. )
I går var det 20 år siden jeg og gubben ble kjærester. Det vil si 20 år med spaghetti og kjøttboller, hull i sokkelesten, og støv i hjørnene. 20 år med ulik musikksmak, rustne biler, mose i plenen, og en garasjeport som knirker. 20 år med et helt vanlig hverdagsliv, tre helt vanlige små gutter, nå unge menn. Vanlige søskenkrangler, og bøttevis av søskenkjærlighet. 20 år med en salig blading av blinkskudd og uklare bilder i fotoalbumene, helt uretusjert, og helt uredigert. 20 år med frustrasjon, stress, mørke ringer under øynene, oppstykket nattesøvn, regn og storm, og 20 år med solskinnsdager, glede og latter.
Jeg har tenkt. Dette tilbudet var hyggelig, men ikke noe for meg. Jeg orker ikke, jeg vil ikke pynte på noe. Jeg fortsetter å blogge for min egen del. Jeg fortsetter akkurat som før, og sier meg fornøyd. Fornøyd med helt vanlig, kjedelig kjærlighet.
Hipp hurra for deg, Janne ! Liker godt WYSIWYG jeg 😉
Liker faktisk hverdagene veldig godt jeg også 🙂
Ha en deilig helg med de kjæreste gutta du vet om !
Klem
Hurra for helt vanlig, kjedelig kjærlighet uten (for mye) filter! Leser heller dine ekte ord enn rosabloggernes falske.
Og takk og pris for det, Janne 😀!! Du er herlig uperfekt og dønn ærlig! Det er nettopp DET som gjør bloggen din så bra! (…og en av svært få blogger jeg for min del leser…) Fortsett akkurat sånn, please 🤩😉! Finner så mye hverdagsinspirasjon hos deg.
Og TAKK for det!!!
Ellen Marie Solvang: Hehe 🙂 Kjennes riktig ja 🙂
Turid: Tusen takk. Det blir en stillesittende, herlig, kjedelig helg 🙂
Fotokjerring: Haha! Ble så teit det der. Prøvde å finne et bilde av oss, men vi finnes ikke fotogene, og det eneste jeg fant var det gamle bilde (redigert) fra instagram. Jeg skammer meg, og svelger alle fordommene mine 😉 Og din blogg er jeg nå fast leser av 🙂
Hege: Takk, Hege. Avgjørelsen kjennes helt rett, jeg fortsetter å skrive om akkurat hva jeg føler for, når jeg føler for det. Ønsker deg en nydelig kveld 🙂
….ellers hadde du mista meg (og sikkert mange andre) lesere. Bra valg! Det er nok kliss på nettet fra før… 😻
Torill: Hehe. Takk. Jeg er så dårlig på kliss, så det hadde jeg ikke fått til 🙂
Det er jo det som er helt “perfekt” med deg er at du er så herlig uperfekt og med din helt spesielle uhøytidelige stil og takknemlighet til det livet du/dere har, og med dine små fantastiske hverdagsøyeblikk tror jeg du kommer til å få mange flere lesere på sikt….jeg tror at det er flere enn meg som vil ha en blogger som deg…jeg følger noen flere jeg også…men du er en av de beste…skulle vært mulig å få seg en liten ekstra slant for deg også, fordi du er så ekte og levende….jeg gleder meg til 2018…og heier på deg…👍💕🎉🎉
Gunnhild: Tusen takk for tilliten, og for gode ord. I dag kjenner jeg på en takknemmelighet for jobben min. Det er godt å være voksen, og kjenne på at man utretter noe riktig hver dag, og at man lett tar valg som kjennes helt riktige 🙂
Hipp hipp hurra for normaliteten! Det er det som varer! 👍👍 Når du treffer mennesker som er akkurat slik vi ser de , da kan man kjenne på at dette er et godt møte. Det er omtrent 17 år siden vi møttes første gang, over en kopp kaffe og hver vår lille pode. Kjenner at jeg er veldig glad for det i dag også. 😊😊
Tusen takk for det, herlig avslappende å lese en blogg om oss vanlige mennesker, din er den jeg leser helst og mest👍
Tone: Det er jeg og Tone 🙂
Kristin: Tusen hjertelig takk 🙂
Og ære være deg for det! 👍👌 😘
Mette: 🙂
Er kjempeglad for at du er du og at du skriver som du gjør, og at du ikke pynter på historien. Men dytter inn en stor god porsjon humor.
Du forlenger livet mitt når jeg ler så jeg griner av noen av dine innlegg.
Jeg titter innom noen andre blogger av og til, og jeg lurer på om de har det så perfekt?
Må være litt slitsomt tenker jeg .
Håper du fortsetter i samme stil som du har gjort.
Hilsen Line en trofast leser av din blogg
Line: Tusen takk for gode ord. Det blir liksom litt vanskelig å pynte på fasaden når man har blitt så voksen. Man får heller være som man er. 🙂
Der er jeg enig med deg, man må blogge for seg selv og sin egen del. OM en ikke holder det på et nivå som er gøy uten press så blir det en bedre blogg tror jeg. Jeg blogger stort sett om dagliglivet med hunder. Elsker å ta bilder, så da er det praktisk med blogg så en får vist de fram til andre. Om en bare skal holde de for seg selv så vil de ikke glede mange andre. Jeg er veldig glad for at jeg har en jobb, så slipper jeg å prestere på bloggen, da kan jeg bare være meg selv. Jeg har linket opp bloggene jeg følger på kanten av min blogg, da popper de øverst i listen når de blir oppdatert. Så slipper jeg å innom alle for bare å sjekke om det er noe nytt. Det synes jeg er mest praktisk.
Jeg falt for bloggen din nettopp for at den er velsignet fri for dill-dall. Forsett som du gjør, du….jeg lover å kose meg med bloggen din og en god tekopp !!
Min blogg btw: http://nannah.blogg.no/
Liten, men eksklusiv …(det betyr at den er ganske dårlig besøkt :D)
På dansk er der en ganske god højskolesang der heter ; På det jævne , på det jævne . ikke i det himmelblå…..har altid syntes den sang var ganske rammende, akkurat som dine hverdags beretninger, hvor det er evnen til å finne det koselige, elskelige og humoristiske, er det der bær livet.
Takk.
Ønsker dig og familien din alt godt i det nye år.
lene: Så herlig. Denne likte jeg. Jevnt er godt 🙂
Nannah: Tusen takk, og jeg titter innom deg 🙂 Spennende med nye blogger.
Lillian: Jeg titter stadig innom deg og drømmer meg bort i bilder av herlige hunder. Om noen år er drømmen igjen å bli hundeeier,få en trofast turkamerat. Og jeg er så enig med deg, en jobb å gå til er gull verdt.
Kjedelig? Helt feil uttrykk! “Normalt”? Jaaa! “Gjenkjennelig”? Jaaa! Det er jo sånn de fleste av oss lever! Med ungdom med gjennomsnittskaraketerer, bekymringer rundt skolevalg, vi har husarbeide, gleder rundt juleforberedelsene, poser under øynene, øm hud etter depilering av div kroppsdeler 😁, blåbærtur, baking, matpakker og husdyr…. Folk liker å kjenne seg igjen i det som skrives, vi elsker humor og spesielt selvironi! 😊 Og alt dette finner vi hos deg!
Det er så godt med en blogger der ikke alt perfekt, i positiv forstand. Er innom bloggen din daglig. Og du, tegningene dine… fantastiske! 🙂 Fortsett som du gjør.
For et utrolig herlig blogginnlegg. Ikke pynt på noen ting du, bare fortsett å skrive sånn som du pleier, om hverdagslivet. Et hverdagsliv som vi andre kjenner oss igjen i også; vel bortsett fra at vi ikke har katt! Ha en fin fredag.
Hei.
Så strålende at du ikke lar deg påvirke av å pynte på blogg innleggene dine. Det er nok av kjedelige bloggerere som har prikk frie bilder som ser ut som kommer rett fra Interiør blader.
Du skriver så bra ,og det er gøy å lese innleggene dine:) jeg humrer og ler så godt til tider så fortsett sånn 🙂 du har en unik blogg, I love it 🙂
Det er jo i hverdagen vi lever <3 Og jeg må bare si at den er vakker - tvers gjennom <3 Fortsett å være deg selv og gled deg over det du har. Hull i sokken og kjøttkaker er DIGG <3
Hverdagslykken i bloggen din er jo akkurat det som gjør bloggen din så hærlig å lese 🙂 Kjærligheten og omtanken du har for familien din er ikke kjedelig, den er beundringsverdig. Når jeg leser bloggen din blir jeg så glad av å se at alle hverdagsøyeblikkene du deler tar meg med på en reise, og du får meg til å le, gråte, bli inspirert, og den uperfekte bloggen din er akkurat det som trengs i hverdagen <3
Gratulerer med 20 år som kjærester, og takk for at du gjør verden mindre alvorlig 🙂
Magni: Tusen takk for gode ord og herlig tilbakemelding. Jeg setter så innmari pris på det. God helg 🙂
Tone: Tusen takk. Jeg fortsetter i samme tralten, det er jo den jeg koser meg med.
Marianne: Tusen takk. En nydelig helg ønskes deg og 🙂
lill: Så godt å høre, da vet jeg liksom at avgjørelsen var rett. Ønsker deg en din fredag,og en god helg 🙂
blackbirdsinging: Enig med deg. Hverdager er gode,akkurat slik de skal være.
Lene: Takk for nydelig tilbakemelding. Kjenner jeg blir reint rørt her jeg sitter. Tusen takk,og en riktig god helg ønskes deg.
Takk Janne. Pjuuu…..gudskjelov!
Det er er ikke så mange ord igjen som ikke allerede er sagt, men jeg gir det et lite forsøk jeg.
Takk for at du er du. Du er den første bloggeren jeg faktisk følger, å ikke bare vraker etter to innlegg fordi jeg føler meg kvalt av rosa plysj og alskens greier. Eller… kanskje ikke plysj er in nå? Noe er in og noe er ut i hvert fall.
Dine hverdags gale humor og innblikk er bare perfekte. Slik skal det være. Bort med tilgjorte ansiktet og min dag er bare såååå wow liksom.
Du er den som burde ha vunnet årets bloggpris. Fordi?
Fordi du går foran som et godt eksempel for resten av menneskeheten å viser hvor viktig det er å vise hvem man er og holde på det!! Takk 😀
Vi trenger flere som oss, som ikke er redd for å by litt på seg, være den man er, ispedd en dose galskap, humor og livsvisdom. Fantastisk!!
Du er så herlig,befriende og usminket morsom at det ville nesten være helligbrøde å pynte på bloggen din. Nettopp den måten du beskriver din hverdag med humor setter meg i godt humør og gir meg en fin start på dagen. Tusen takk!
Heisan… Jeg synes du skriver helt topp, det er jo hverdager det tross alt er flest av og hvorfor iallverden skal du pynte på noe som helst ? Synes bloggen din er noe av det beste lesestoffet som er. Og det er en fryd å dykke ned i arkivet ditt og kose seg med noen av klassikerne dine. Tusen takk for at du deler hverdagen din akkurat slik den er 🙂 skulle vært flere som deg og gjengen din.
Lars: Tusen takk, det er veldig hyggelig å høre. Tror jeg alltid kommer til å favorisere et ujålete liv 🙂
Marvel Tronsrud: Takk! Det gleder meg så veldig å høre. Ønsker deg en toppers helg 🙂
Gunn: Ble litt tårevåt i øyekroken nå,snilleste deg. Nå skal det sies at det har vært rosa plysj her på bloggen da,i form av moppetøfler fra Kina 😉
Ja men moppetøfler fra kina har jo en nytte i seg. Det blir noe helt annet, hihi.
Håper du får en fin fin helg.
Gunn: Nemlig! Blir ikke skikkelig husmor uten moppetøfler 😉
Det er nettopp derfor jeg liker bloggen din så godt! Du er ekte og “vanlig” om jeg kan si det sånn😊. Når jeg leser din blogg kan jeg kjenne meg igjen i mange av dine hverdagsøyeblikk. Og det er det som gjør den så bra. Hverdagen er ikke alltid lyserød med sukker på, og det er hverdager det er flest av. Det tror jeg mange hadde hatt godt av å innse. Viktig å sette pris på hver dag, uansett hvor kjedelig den måtte være😊Digger deg Janne🙌🏻
Mærta: Dette var en hyggelig kommentar å våkne opp til. Tusen takk,og jeg er helt enig med deg. Klarer man å lete frem noe fint i hverdagene, da har man kommet langt. Ønsker deg en fin helg 🙂
*puster lettet ut* Glad du tok til vettet og ikke begynte å tulle med bloggen din slike at den blir lik alle de andre rosabloggene. Din blogg er unik og jeg storkoser meg hver gang jeg stikker innom og leser i den, sånn omtrent et par ganger i uka. :o) Elsker å lese om hverdagen i Måsahuset!
Anne Berit: Så godt å høre. Nå har jeg jo hat noen dager til å “tygge på” denne avgjørelsen, og den kjennes helt rett 🙂 Ønsker deg en nydelig søndag.