Tradisjonen tro er det meste av julepynten ryddet bort. Lagret i esker, og satt på sin faste plass i boden, klare for et gjensyn om et snaut år. Kun en og annen julekule har forvillet seg under sofaen, godt hjulpet av en hårball av ei katte som var litt i overkant begeistret for de glitrende kulene på grana. Vinduet der hvor stjerna hang virker litt tomt, og det eneste synlige beviset på at det for under et døgn siden var et svært grantre midt i stua er barnålene som stikker opp fra teppet under salongbordet, og som til alles frustrasjon vil stikke oss gjennom sokkene hele det kommende året.

Nyttår er alltid litt sånn antiklimaks. I går hevet vi glassene og skålte for et godt, innholdsrikt og spennende nytt år. I dag ligger jeg horisontalt på sofaen, i en sånn selvforskylt kalkun-koma, og synes ikke den aller første dagen av det nye året akkurat lever opp til forventningene.

Det er min egen skyld. Jeg og de fordømte nyttårsforsettene. For hvert eneste år sier jeg det samme. Nå er det slutt på all den etinga! Slutt på kaker og smågodt, feite sauser og brus i ukedagene. Ned 15 kilo, minst, før neste nyttår. Sommerkroppen! I år skal jeg sprade rundt som en strandløve, vrikke på stussen på stranda, i en glitrende minimal bikini, brun og skinnende blank av sololje som lukter kokosnøtt, like selvsikker som en full italiener i minimal speedo på charterferie på Gran Canaria.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

( Normal nedtrapping for oss som har jobbet hardt med kalori inntaket hele jula! )

Men det jeg ALLTID glemmer når jeg lager meg disse nyttårsforsettene er at jeg i tillegg til å være utsyrt med minus i selvkontroll, også lider av overdrevent søtsug, sprøstekt svor-syndrom og kronisk kakebehov. Og når man er født personlig pessimist med en egen evne til selvdiagnostiering, og skriver resepter til seg selv på gule post-it lapper, der bruksanvisningen sier «Kaloriholdig trøstespising inntas tre ganger om dagen, i forbindelse med allerede bestemt måltid», ja, da er det pokker ikke lett å holde på nyttårsforsettene, eller sommerkropp-vekta!

Nå er det ikke sånn at jeg ligger her og finner på unnskyldninger for å bryte nyttårsløftene til meg selv nesten før de har startet. Neida, tro nå for all del ikke det. Det er bare det at jeg innser at 1. Januar kanskje ikke er den rette dagen å starte på. For det blir jo nesten brutalt med sånn akutt avvenning. Er det sunt for kroppen lissom? Jeg bare spør!!!??? For ville du sånn helt uten forvarsel tatt suttekluten og smokken fra en toåring? Ville du fanget en vill fugl og satt den i bur? Ville du nektet en lettere overvektig kjerring full av hetetokter, overgangsalderhormoner og ribbefett-abstinenser den siste biten av karamellpudding du har gjemt for unga, nederst i kjøleskapet, godt pakket inn i plast, tildekket og profesjonelt kamuflert under en skål toppet med kokt rosenkål????

Jeg tror ikke det nei!!!

Jo mer jeg tenker på det, jo mer sikker blir jeg på at det ikke er riktig. For så abstinenser har jeg her jeg ligger, at om jeg plutselig skulle bli utsatt for en ulykke, om jeg for eksempel skulle knekke hofta om jeg sklir i litt ribbefettrester på parketten på vei til kjøleskapet, om det plutselig skulle bli behov for en blodoverføring her, så holder det med en pose fløtesaus intravenøst, og pille-etuiet kan fylles med non-stop og brente mandler. Skulle det bli behov for opptrening har jeg en sånn to kilos sukkertøystang stående som jeg fikk i julegave, og selv om jeg har sutta litt på den ene enden et par kvelder på rad, er den fremdeles en solid erstatning for et par krykker.

( Fløtesaus intravenøst og en pose non-stop på resept. )

For er det egentlig noen vits i å starte en litt kjip slankeprosess mens det fortsatt finnes rester i huset. Med tanke på global oppvarming, fattigdom og pelsdyrindustrien, vil vi virkelig tilføre verden enda mer elendighet ved å KASTE mat? Hæ? Er det sånn det har blitt? Nei, vet du hva! Det er ikke et slikt menneske jeg vil være. På kjøkkenet står det fremdeles en hel kakeboks full av diverse kakesorter. I en pose gjemt bak døra i boden ligger det fire marsipangriser med sjokoladetrekk, en to-tre snickers, og en pose dundersalt. I skapet står en halvspist boks After Eight, også var det den karamellpuddingen under rosenkålen da? Og må jeg velge mellom å kanskje ikke være så veldig syltynn og dødsdigg på stranda i sommer, eller et katastrofalt stort miljøsvin som kaster mat, ja så velger jeg det første. Og det er ikke fordi jeg mangler viljestyrke, at sulten gnager og at magen er i ferd med å gjøre opprør etter å ha fått overdrevent mye helsekost til frokost. Nei, det er rett og slett fordi jeg er er et godt menneske, som setter miljøet foran meg selv! Faktisk er jeg et forbilde for menneskeheten, og handler ikke Kongens nyttårtale om meg og min innsats for folk og fedreland este år, ja så vet ikke jeg!

( Og kong Harald lissom bare..Takk Gud for at det finnes folk som Janne! )

Jeg kan nesten høre Harald allerede. « Hun drakk ribbefett rett fra langpannen. En heltinne som tettet egne blodkar i stedet for bygdas rør og avløp! Verden skulle hatt fler som henne!»

Så, for Harald ofrer jeg med. Det har ikke noe med søtsuget å gjøre, eller lav selvkontroll. Det er for kongen. Dessuten finnes det fremdeles uprøvde metoder å bli syltynn og deilig på. I skuffen ligger ei sprett ny og ubrukt hold-in truse, og gjør ikke den nytta stikker jeg på Januarsalg i morgen og investerer i et slik snørbart og stramt korsett. Et sånn som strammer og løfter og dytter, og gir akutt timeglass figur. Jepp, der har du det. Løsningen for personlige pessimister med ribbeabstinenser og kronisk kakesug.

( Står uttafor kjøpesenteret klokken åtte i morgen. Nå skal det handles slanketøy på salg! )

Jeg trenger ikke no nyttårsforsett!

Jeg trenger et nyttårs-korsett!

Godt nyttår a!