Altså, vinner ikke jeg “årets click-bait” med den overskriften, så vet ikke jeg!!! Det er ikke bare toppbloggerne som kan trekke lesere med fete overskrifter lenger lissom! Og hvis du har et litt småskittent sinn, så må jeg dessverre skuffe deg, for bollemusa er laget av sukker og mel. Å si at den i tillegg smaker aldeles fortreffelig blir vel bare å helle bensin på bålet for de som klikket seg inn med skittent sinn, men det er faktisk sant.

For i dag har jeg tilbragt noen timer ved kjøkkenbenken, og nok en gang lekt meg med gjærdeig. En søt, og en litt grøvere. (grøvere…kniiis!)

På middagsmenyen i dag stod god gammeldags risgrøt, med sukker, kanel og smørøye. Slik julegrøt er jo mektig i seg selv, av og til kanskje litt for mektig. Ihvertfall synes et par av podene her at for stor porsjon grøt er litt kvalmende. Derfor serverer vi alltid boller med grøten. Boller med bare en anelse sukker, slik at de ikke blir for søte, og med en god blanding av siktet hvetemel og noe korn. Da blir man god og mett etter middag, men ikke like stinn som man lett blir etter kun grøt. Også er det nå engang sånn da, at vi i julen gjerne gjør litt ekstra ut av måltidene vi har sammen. Noen ganger dekker vi bordet litt ekstra pent, tenner lys og sitter lenge etter at vi er ferdige å spise. Noen ganger koser vi oss med dessert etter maten, selv om det er midt i uka, og av og til, slik som i dag, leker vi litt med maten. Dette gjorde vi oftere når gutta var små. Spennende farger og fasonger gav matlyst til matleie gutter. I dag, som stadig voksende tenåringer er de som søppelkverner alle tre, og hiver innpå helt ukritisk av det aller meste, men det er nå engang likevel artig å gjøre litt ekstra ut av maten, og som sagt, spesielt i julen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

( Nissegrøt med smørøye. Tradisjonelt og mektig. )

Så mens nissen sitter på låven og spiser sin julegrøt danser musene på bordet…eller noe i den duren, og til grøten i dag ble det rett og slett, som “click-baitet” mitt forteller, bollemus!

( Bollemus. God alene til grøten, nydelig med smør og brunost. )

De er enkle å lage, og fenger sikkert like mye små nisseunger, som mine store tenåringsslamper, og deres til tider særdeles umodne pappa. ( Ja, for det var han som sendte snap til samtlige småmøkkete mekanikerkollegaer, og fortalte at dagens middagsmeny bestod av rykende fersk bollemus.)

( Form små avlange boller av lettere søt, og litt grov gjærdeig, klipp to snitt til ører, og sett på øyne. Hvis ingen går i fella, men passer seg for den…osv. )

Den grove deigen skulle bli middag for den eldste poden i måsahuset, for han er ikke spesielt glad i grøt. Og siden jeg først var i sånn godt driv med tilløp til usaklig drøy julestemning tenkte jeg pizza og pasta-prinsen (skulle tro ungen hadde italienske gener) også skulle få desember inspirert middag, og slo til med en juletre-calzone. Altså en innbakt pizza, formet som et juletre.

( To lag deig, rikelig med fyll i midten. )

( Snurr sammen grenene, og stek som en vanlig hjemmelaget pizza. Du grønne, ostedryppende treeeee-ee god dag! )

Og pizzaen falt så absolutt i smak, og fordi fyllet er bakt inn i deigen tørker den  ikke like fort ut som en vanlig pizza, og kan brukes opptil flere dager som matpakkemat. God når du varmer den i mikroen, og god kald. Vårt juletre ble fylt med pizzasaus, ost, middagspøler og peperoni.

Dagens julemiddag, som slett ikke var spesielt “julete”, ikke sånn egentlig, ble i hvert fall en suksess, og i morgen fylles matboksene av både bollemus, og juletrær med peperoni.

( Snaddermat for middagsasjetten, og for matpakkene. )

Etter middag kledde vi på oss ullsokker og luer, og trasket en liten tur rundt i bygda. Ribbetrimmen kaller vi det, når vi er så stappmette alle mann, at vi aller helst vil ligge helt i vater fordelt på sofaer og senger, men innser at det aller beste for forspiste, grådige måsafolk er en liten tur ut i frisk luft. Og det magiske med sånn frisk luft og sakte bevegelse er at så fort vi kommer hjem og inn i varmen er appetitten tilbake, og vi kan steke snøstjerna som har stått på benken og hevet i snaue to timer. Så nå sprer lukten av bakverk og kanel seg nok en gang i stua. Varm te står på kanna, og hele hurven har inntatt obligatorisk aftenantrekk, som hovedsakelig består av flanellpysjer og varme sokker. Vi er klare for å innta sofaen, se julekalendere på tittekassa, og nyte resten av kvelden sammen.

( Snøstjerne av søt gjærdeig, med deilig fyll av kanel, sukker og smør. Det snør, det snør, tiddelibom! )

Møkkanissen var en av de som klikket seg inn på bloggen i dag i god tro om at overskriften ville lede han til noe helt annet enn bakverk. Han straffer derfor undertegnede ved å slippe inn “den ekte varen”…  Musevisa fikk det plutselig til å gå kaldt nedover ryggen min.

Ønsker alle som titter innom en riktig god Desemberkveld, enten det har blitt mus på deg i dag eller ikke!

(Bare måtte…)