To blogginnlegg på en dag…den var ny! Jeg kunne jo sagt meg ferdig etter det lille farsdag-innlegget, men det er liksom ikke helt søndag og ukeslutt før jeg har notert ned noen av ukas små øyeblikk. Så her kommer de da, som perler på en snor, og kanskje litt kortfattet. Likevel like betydningsfulle, i hvert fall for meg.

Mandag startet med enda en tur inn på sykehuset, denne gang for samtale med en ny lege angående foten som ikke blir helt bra. Kjedelig, men nødvendig, og selv om verken jeg eller proffene på sykehuset er så veldig mye klokere enda, håper jeg vi blir det snart. Det fine med en sånn tur innover er jo å få tilbragt litt ekstra tid med måsagubben. Han blir alltid med, og på vei hjem har det blitt tradisjon med lunsj-date på en tilfeldig bilkro eller bortgjemt restaurant. Å sitte sånn en helt vanlig mandag ettermiddag, bare han og jeg, og nyte ferdig servert mat og hverandres selskap, det er hverdagsøyeblikk jeg setter stor pris på.

 

( Martina Hansens. Der føtter gror, og kjekke leger vokser på trær. )

 

Tidligere denne uka fikk jeg en sånn melding i innboksen på facebook, en sånn skikkelig koselig melding som gjorde meg så innmari glad. Det finnes så masse flotte og snille mennesker der ute, mennesker jeg ikke engang kjenner, og når de tar seg tid til å sende meg noen fine ord, da blir jeg så glad. Sånn varm langt inni hjerterota lissom. Det er hverdagsøyeblikk det.

 

( Når fine mennesker man ikke engang kjenner tar seg tid til å skrive en hilsen. Ekte glede, og jeg er så takknemlig. For et herlig hverdagsøyeblikk. )

 

Jeg husker øyeblikket da jeg hadde parkert sykkelen på jobb, og gikk mot inngangen i B-blokka. Når sola stakk frem mellom skyene og badet hele skolen i oransje morgensol, når frosten knitret under litt for tynne tøysko, bussene med elever stoppet på den andre siden av veien, og en kollega vinket fra den andre siden av skolegården. Akkurat da måtte jeg stoppe og ta et bilde, for jeg ville huske sola, frosten som beit litt i nesetippen, og den blide kollegaen som smilte, enda det var tidlig på morningen. Herlig hverdagsøyeblikk, fin arbeidsplass. Sånt henter man energi av.

 

( Når man stopper opp og kjenner på øyeblikket. )

 

Jeg vil huske fjeset til minsten da han stod i skogen bak huset og kikket på “vårt tre”. Bjørka der vi risset inn bokstavene våre den våren vi flyttet til måsahuset. “Hvor lenge har det stått der?” spurte han.

“Snart 18 år!” svarte jeg, og minsten rynket på nesa.

“Tenk at dere nesten alltid har bodd her a, mamma!”

Fint hverdagsøyeblikk.

 

( Snart 18 år med skrift i tre. )

 

Den første snøen som kom, og la seg som et fint hvitt teppe over Bjørkelangen. Det er noe magisk med den første snøen. Samme hvor store gutta blir (vi snakker store, “barske”  tenåringer her), så viser de en barnslig glede over det første snøfallet. Det gjør noe ed stemningen i heimen. Den første snøballen plantet i nakken på en bror, kjenne kulda på tærne, og kram snø i vottene. Det er hverdagsøyeblikk det. Så stor glede ble det, at flokken samlet seg i sofakroken for å skrive ønskelister til jul… Jepp, store barske tenåringsgutter tror også på julenissen.

 

( Den første snøen. Like magisk hvert år. )

 

( Ønskelisteskriving. )

 

( Se der ja julenissen… det er bare å begynne å spare… )

 

 

Slutten av uka gikk med til pleie en litt pjusk pode. Sykdom er kjedelig, men å ha en hel dag sammen på sofaen er ikke å forakte. Å sitte i timevis å kose med en pjusk liten (stor) gutt, det er fint det. Å bare ha tid til å gjøre så lite som mulig, og enda ikke ha dårlig samvittighet. Det er litt fint.

 

( Å bruke en hel dag i sofaen, og bare kose med en pjusk liten (stor) pode. Hverdagsøyeblikk. )

 

 

Øyeblikket på lørdag kveld da gutteflokken stolt kunne vise frem prosjektet de har jobbet med hele uka. Guttene fikk frie tøyler med det gamle badet oppe, som i de siste ti årene har vært brukt som stappfullt lager for ting vi slettes ikke trenger.  Litt risikabelt å la tre gutter pusse opp et bad sier du? Joda, selvsagt er det det, men litt enkel overflatebehandling, og innredning, det går fint. Proft blir det ikke, men greit nok, og nå holder det en stund til, frem til podene forlater redet. Lærerikt er det i hvert fall, og nå kan gutteflokken pusse tenner og skite på sitt eget bad.

 

( Lykke er å være tenåringer, og få pusse opp sin helt egen guttedass. “Noen” er litt inspirert av 50-tallet… )

 

 

Søndagen startet med en tur i skogen for måsagubben og meg. Vi ruslet rundt en times tid på snødekte skogstier. Vi skei på isen, tryna i ei grøft (det var vel mest jeg som tryna kanskje…) svettet, og skravlet. Kjærestetid i flott vintervær, det er hverdagsøyeblikk det. Da vi kom inn døren hjemme var parketten blank, og kjøkkenet luktet av nystekte sveler. Minsten hadde skura gulv, mellomste poden hadde stekt sveler, og størsten stod med hendene tredd langt ned i en diger gjærdeig, med planer om en “Petter`n spesial”! (pizzasnurrer med pølser) Resten av kvelden skal nytes fra sofakroken, og jeg gleder meg til trekning av julekalender kl 21.

 

 

( Når to idioter skal ta selfie til bloggen for å vise at de har gått tur, men glemmer at de ikke finnes fotogene, så det ender med latterkrampe…. )

 

Jeg må jo bare si tusen takk til alle som har deltatt, og har du enda ikke gjort det, er det fremdeles tid. Du finner innlegget HER. Så gøy det er, at så mange ville bli med å glede et realt kvinnfolk. Så mye glede er spredd i form av gode ord om så mange flotte damer. Jeg gleder meg til å se hvilket navn minsten rekker opp av nisselua i kveld. Følg med på JanneNordvangBlogg på facebook i kveld etter kl 21, kanske vinner nettopp din “heltinne”.

 

( Nisselua fylles opp med navnet på mange reale kvinnfolk. Geder meg til trekningen, nå blir det snart julekalender. )

 

Helt til slutt vil jeg bare takke alle som har tatt seg tid til å stemme på Vixen nominasjonen. Det skal mye til for en ubetalt hobbyblogger å stikke av med en pris, men du verden så artig det er at så mange av dere viste engasjement, og nominerte. Jeg blir helt rørt, dere er flotte!!!

Håper du har hatt mange fine hverdagsøyeblikk denne uka, og at den neste blir full av hverdagsmagi.

En riktig god søndag ønskes alle.