Kl 06.30. Står opp, tusler gjennom stua, retter litt på putene i sofaen, er fornøyd med blåfargen på veggene. Pilasterblå, malt for et år siden, lun og fin blåfarge. Nydelig. Jeg elsker blått, har alltid gjort det.
Kl 06.35. Setter på kaffetrakter, finner frem matbokser til guttene og meg selv, smetter føttene inn i gubbens slippers og tusler over veien til postkassa.
Kl 06.45. Ferdig med matpakkene, setter meg ned med en kopp kaffe, går igjennom posten. Fine blå vegger altså, blir aldri lei blått.
Kl 06.50. OMG!!!!!! Julekatalog fra Kid interiør. Fy flate for en fin grønnfarge det var på den veggen!!! Og den peisen!!!! Stilig med grå peis da, mot sånn grønn vegg!!! Åååååh, det hadde blitt lite sykt fint til jul da, med sånn vegg og sånn peis! Herregud så lei jeg er de blå veggene?har egentlig alltid tenkt at grønne stuevegger hadde vært fint.
( Når du får katalog i posten, og løper fortere enn lynet til Maxbo for å hente fargeprøver og maling! )
Kl 07.00. Gutta sover enda. Jeg løper inn døra på Maxbo, med pysjen under joggebuksa og upussa tenner kaster jeg meg over den stakkars dama i skjorte med Maxbo-logo, hiver meg over henne som om hun er en gammel venn jeg ikke har sett på evigheter, forteller henne at jeg MÅ ha grønn stue. NÅ!!! Og grå peis, fortere enn svint. Dama blander maling som om det står om livet, jeg betaler, og er hjemme akkurat i tide til å vekke gutta. Blå vegger?herregud, hva var det jeg tenkte? Grønt, det blir bra.
Det er en sykdom. Det må det være. En eller annen form for interiørdiagnose. Oppussings-tourettes, eller akutt penselstrøk-syndrom. For hvordan er det egentlig mulig å elske stua si kl 06.30, for så å få stressutslett av fargen et drøyt kvarter senere?
( Steller stua på hue! her skal det males! )
Uansett, med så mange år med samme diagnose, dog helt umedisinert, vet jeg av erfaring at når jeg bretter opp armene for å male stua (eller et hvilket som helst annet rom) går det rimelig greit unna. Selvsagt på bekostning av vante mellommåltider og porsjoner med ulik trøstemat, men midt mellom penselstrøkene glemmer man sånn. Før jobb hadde jeg rukket å male første strøk på et par vegger, og etter jobb penslet jeg over resten av stua. Peisen, som egentlig er helt ok, men som oser av 90-talls nostalgi fikk et strøk kalkmaling, og foreløpig er jeg fornøyd med det. Flisene rundt peisen får et løft nærmere helgen.
( Bare å trøkke alt innover mot midten. Går så fint så! Så får`n sopa litt bak sofaen også. Vinn-vinn situasjon egentlig. Skulle pussa opp litt hver uke vet du! )
Midt i stua stod stabler av møbler, hyller, bilder og annen dekor, ispedd en og annen pusekatt som antagelig trodde den hadde kommet til kattehimmelen, da det var et hav av nye gjemmesteder og klatremuligheter. Innen gubben kom hjem fra jobb var allerede møblene på plass, og kjøttkakene i gryta.
( Jeg ser du maler! Vennligst slipp meg inn så jeg kan tråkke i malingsspannet!!! )
Nå er ikke måsagubben kjent for å bry seg stort om hverken inventar eller interiør i måsahuset. Han har lite eieforhold til gardiner og blondeduker, og det er med lunken fornøyelse han han kveld etter kveld sitter sammen med meg i sofaen og «zapper» seg med fjerknkontrollen fra det ene oppussingprogrammet etter det andre. Han lar seg sjelden begeistre av aldrede tømmervegger og strømlinjeformede funkisvillaer, og synes «sinna-snekker`n» er skuffende lite sinna, likevel hadde jeg forventet en viss reaksjon på mitt lille oppussingsprosjekt da han kom hjem.
( Grønne vegger lissom…”alltid” ønska meg det! )
Ingen ting! Niks. Nada! IKKENO!
Gubben tuslet inn på soverommet for å legge fra seg «Mc.Gyver» jakka, med alt verktøyet han ikke har plass til men bare må ha i jakka likevel, før han tredde på et par tykke sokker, og forsynte seg med kjøttkaker.
Han snakket om været, skifting av sommerdekk, muligheten for å ta en dag fri i romjulen, samt kommunale avgifter. Fargen på veggen? Peisen? Ikke et ord!
Etter middagen ble han sittende å surfe på nettet en times tid. Deretter dusjet han, og krøyp opp i sofaen med dagens lokale nyheter i papirform.
Tre timer senere, lenge etter at solen var gått ned klarte jeg ikke å dy meg lenger!
«Hva synes du om peisen a, Ronny???»
Gubben titter mot peisen, og smiler!
«Jøss, ser jo flammene jo! Hjalp å pusse glasset i dørene ass!»
«Men faen da mann!!!! Ser du ikke at jeg har malt hele driten a????»
Han myser så mye at øyebrynene butter i hverandre før han ler!
« Å dæven?haru malt den? Den var hvit eller no før den vel?»
( Neida…lett å overse den lissom….)
Gutta kniser på kjøkkenet!
«Joda!» sier gubben. « Blei vel helt greit det liksom!»
Jeg venter tålmodig. Lurer på om han nå oppdager fargen på veggene. Greit at han ikke er helt Halvor Bakke eller Snekker Otto, men vi snakker fra blå til grønn her!!! En blind mann med labrador og hvit stokk er jo pokker ta mer oppmerksom en denna gubben!
Men neida?ikke no!
«OG VEGGENE DA?????» nærmest roper jeg, mens jeg gestikulerer med armene som en helikopterpropell!
«HVA SYNES DU OM VEGGENE???!!!»
Han titter rundt seg, like forvirra som bortkommen mann i kjøkkenavdelingen på IKEA!
«Hæh??? Haru malt veggene og? Har ikke de alltid vært sånn a?»
( Hæh??? Hva da ny farge??? )
Det er da jeg innser at det jaggu ikke bare er jeg som har en ustilt diagnose her i huset. Mulig jeg lider av nevrotisk opppussingsmani, men gubben må jo være selektiv svaksynt og ha en eller annen form for forandringsvegring.
Egentlig burde jeg smile og være lykkelig, for med så lite øye for detaljer vil han neppe merke om jeg trøstespiser meg opp enda noen kilo. Farge er farge, kjerring er kjerring!
Enn så lenge koser jeg meg med grønn stue, har jo tross alt «alltid» ønska meg det. Så får vi se hvor lenge det varer da?jeg tipper frem til neste reklamekatalog kommer med posten.
( Ny stue på 1-2-3. Grønt er skjønt…helt til neste katalog. )
Vi blogges.
Hahaha! Jeg dævver! Viste før-og-etter bildene til min kjære; “Ser du en forskjell?” Og han: “Ja, det står en stige på bildet til høyre….” Det er ikke bare din gubbe 😉 PS:la guttakrutt merke til forandringen?
Annette: Hva er det med mannfolk??? Nei, eller jo…Minsten kom hjem når jeg malte, så han lukta jo lunta. Eldstemann så at fargen på peisen var ny, og mellomste poden så ingenting… Det må være noe med genene!!!
☺Hah! Som jeg sku’ gjort det sjøl!
Det ble kjempefint Janne! Synes det blå var überstilig, men det ble den grønnfargen også! Og kalkmaling er visstnok helt GULL å male med??
Men har du prøvd folie noe sted?? Det er visstnok helt sprøtt kult å ha på bord, benkeplater, skap osv, osv…..
Må bare dele en lang epistel her, i heimen hos oss er det oppussing kun hvert 20.år eller deromkring…. Og vi skulle “gjort noe” siden 2010. (!!!!) Da sier det seg sjøl at du ikke bøller med materialer eller fargevalg!
Og dette blir laaaangt!
Men det kjappe stuntet ditt med malerkosten frembringer minner.. Og det er desv ikke bare minner, heimen er fortsatt i “unntakstilstand”!
Følgende historie er et faktum/ skrekkeksempel eller bare ren latskap… Og jadda, bare skyld på “Husfrua” dere, men dette er en realitet når en bor med 1 stk Høvding, 3 “unge lovende” testosteronbomber, (nå er 2/3 utflytta) og en fd hannbikkje, (RIP)
En lørdags morgen for 4-5 år sia ga min desperasjon seg utløp i at jeg malte alle underskapene på kjøkkenet FØR familien våkna….
Bikkja så på fra sofakroken, (ref til fornærma katte hos deg….) han var såre fornøyd med at noen var oppe så tidlig en lørdag ☺
Fargen var veldig stilig og veldig eplegrønn, den var på et IKEA utstillingskjøkken jeg så dagen før. En stk IKEA-frosk 🐸 (type kosedyr) med akkurat samme farge ble innkjøpt, og fargen blandet av dyktig ansatt på Obs 👍(Det lå jo på veg hjem fra Ikea….. )
Så du æ’kke aleine, bare bittelitt mer impulsiv! Maxbo kl 7, MED pysjen på…. hahahihi 😁
Det er sånn en får unna ting her i livet! Synes du er dyktig, kreativ og med fantastisk sans for å gjøre det fint 👍
Men historien fortsetter: I fjor høst, (like desperat etter forandring…..) kjøpte jeg 4-5 “prøvebokser” i grønt/ turkis/blå fargeskala på Obs, dro soffa’n ut fra veggene og malte greit brede, loddrette striper med hver farge på veggene i Tv-stua. Kun litt nedenfor sofaryggen, man sløser ikke med energien!
Hang så opp alle bilder og plasserte stæsj igjen og ventet…… Bitteliten reaksjon fra Høvdingen:
“- Åååå, har du malt??” Så utvidet til: Tjaaa…vell…mjooo… For deretter å gå over i total stillhet når jeg krevde en mening om hvilken farge som var finest!
Og jeg lot alt være…… gjorde ingenting mer med de stripete veggene…..
Unge lovende nr 2, på kjapp gjennomreise ei helg fikk imidlertid sjokk. “- HVA HAR DU GJORT??? ”
Og sånne reaksjoner liker mor, så jeg spurte “-Hvilken farge skal vi velge?” Svar: “- Ta den grønne der, den er minst støgg”
Åååå, kjære, fine gubbe og “unger “!
Jeg ler meg fillete av gjengen jeg bor med, senker skuldrene for “perfekte interiørbladerhjem”, og er bare glad og takknemlig for de enestående kara jeg får lov å dele navn med! Smeeelt 💞
Og vi har det fortsatt for travelt til å sette i gang, så kjøkkenet har mørke, gulnede lakkerte furu overskap, og noe avskallet eplegrønn maling på underskapene. Og veggene i Tv-stua har fortsatt en glad blanding av striper!
Har tom blitt så vant til de stueveggene at de faktisk kan tas for å være veldig stilige….
Oh jeeezez, jeg må ha MYE mannegener innabords!
Men nå har jeg ymtet frampå om at vi bare maler litt og setter opp panelen som har ligget i garasjen i 3 år, bare liksom pusse opp som julerengjøring, DET må jo fenge mannfolket, Høvding og overhode!!
Ønsker deg og gjengen ei strålende uke videre i den “ny,e” flotte stua 👍
Nå bor jeg uten mann, så her maler å styre jeg på så mye jeg orker selv 😄
Malt soverommet først limegrønn, så marrakesh, og nå i mai ble det mørk blått… Nå e det mysigt på rommet 💙 her eg sove aleina lissom
Stua er mørk grå og en kvit vegg… Men har og litt lyst på grønn stue 😄😄
Godt det ikke bare e meg så har det syndromet 😀😀😀
Men det ble jo kjempekoselig, virkelig…
Merete på Løken i Høland: Digger det. Forandring fryder, det er helt klart 🙂
Helene: Hahahaaa! Nå lo jeg godt. Og selv om jeg maler i overkant ofte, så kjenner jeg meg igjen. Vil ha farge, vil ikke ha farge, vil male hele veggen, eller kanskje bare halve, maler og maler på nytt. Litt ubesluttsom, men moro lell, og forandring fryder. Kalkmalingen var fin å jobbe med, men ga ikke helt den litt ujevne effekten jeg hadde sett for meg. Synes sikkert bedre på en større flate. Har ikke testet folie. Synes det ser fint ut på bilder, men jeg er så glad i naturlige overflater. Ender ofte opp med å snekre nye toppflater i stedet 🙂 Lykke til med julerengjøring /oppussing. Håper du tenner ei gnist i høvdingen 🙂
Hvilken grønn-farge er det? Green Harmony?
Kjempefint!
Lene: Ja, Green Harmony. Er veldig fornøyd så langt. Nydelig, varm farge 🙂