Ukas små øyeblikk.

Det er søndag, og det kjennes på kroppen. Den er øm og støl, og litt sliten etter en sånn lang og hektisk, men også god uke. Det er skikkelig søndagsvær, eller perfekt innevær, som jeg liker å kalle det. Det er så herlig å kunne stå opp litt tidlig en søndagsmorgen, koke te og steke rundstykker,  tenne stearinlys, og bare nyte alt i en varm pysj bare fordi man kan. Det er høststemning inne. Stua er mørk selv om lysene er tent i alle kriker og kroker, fordi himmelen ute er grå og litt regntung.

Jeg elsker sånt vær. Andre vil kanskje kalle det deprimerende og kjedelig, men jeg elsker det. Man kan pakke seg inn i sofaen med god samvittighet og bare ikke gjøre noe, eller enda bedre, man kan kle på seg, rusle en tur, bli skikkelig kald og våt, og med enda bedre samvittighet nyte varm peis og varm te.

Det lukter til og med søndag inne i måsahuset i dag. Et stort brett eplemuffins er nettopp tatt ut av ovnen, og et brett med loff og olivenbrød er satt inn. Så blir det både nystekt brød til middagen i kveld, og muffins til dessert. Perfekt avslutning å nok en uke full av små, fine hverdagsøyeblikk.

 

 

( Muffins med salt karamell og epleroser. Søndagskos. )

 

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å skrive disse små søndagsbloggene. Å tenke tilbake på ukas små øyeblikk setter ting litt i perspektiv, og jeg blir bedre og bedre på å stoppe opp noen ganger i løpet av dagen, og bare nyte de bittesmå øyeblikkene som kanskje er litt annerledes, eller som betyr litt ekstra.

Mandag og tirsdag var hektiske dager, og med mye stress og få pauser var skuldrene ekstra høye etter jobb tirsdag ettermiddag. Jeg skulle bare innom butikken for å kjøpe en enkel middag på vei hjem fra jobb da gubben bråbestemte seg for å ta på spanderskjorta, og ta med fruen ut på middag. Ikke noe fancy, men en pizza fra Dolly`s på deling. Det er sånne små øyeblikk som er så herlige. Bestille en pizza, sitte og snakke sammen med den du liker aller best, og bare senke skuldrene helt. Herlig. Vi slo to fluer i en smekk, og fikk handlet inn en bursdagsgave til poden som entrer tenårene i morgen også, og nå gleder jeg meg skikkelig til å feire han. Han får noe som står høyt oppe på ønskelista, og jeg vet han kommer til å bli så glad.

 

( På date med måsagubben, en helt vanlig hverdag. Hverdagsøyeblikk. )

 

( Frappe karamell og hjernefrys! Hverdagsøyeblikk, når du får bekreftet at du har en hjerne lissom! )

 

Onsdag morgen var kald og våt, og det lå liksom ikke i kortene at det skulle hagle ned flust av hverdagsøyeblikk, men i det jeg var på vei ut døra ropte minsten: “Vent på meg da! Så kan vi ta følge i dag!”  Og akkurat det gjorde meg litt ekstra glad, for det er sjelden vi tar følge til jobb og skole lenger. Gutta tar som regel bussen, jeg sykler litt tidligere. Men akkurat denne dagen hadde vi god tid, og når minsten ville gå til skolen og ta følge med moder`n, da ble det sånn. Turen ble full av fine hverdagsøyeblikk, sånn det ofte er når an har god tid. Vi forundret oss over fugleflokken som fløy i sirkel over industrifeltet, uten å verken lande eller komme seg avgårde. Vi tok oss tid til å studere en snegle på gangveien, bare fordi den var gul og fin, og vi delte små koselige hemmeligheter. Vi utvekslet bursdagsønsker, og jeg måtte jobbe hardt for å ikke smile da han nevnte gaven som allerede ligger pakket inn og venter på han.

 

( Kuleste snegla på Bjørkelangen! Gult er kult! )

 

Torsdag morgen var kald. Så kald at bladene på bakken var fulle av frost, og dannet et teppe i innkjørselen. Kanskje ikke akkurat noe hverdagsøyeblikk å snakke høyt om, men akkurat i det solen står opp bak granskogen bak huset, skinner det som gull i bladene på bakken. Lyset er nesten magisk, og om man har tid til deg, så hvorfor ikke ta seg tid til å nyte det. Om enn bare for noen sekunder. Så da stod jeg der da, i porten en helt vanlig torsdag morgen, men øynene lukket og sniffet kald høstluft som om det skulle vært mitt siste åndedrag. Forbipasserende biler må ha trodd jeg var en sånn alternativ hippe høy på hjemmedyket hasj og batikkmønster, men pokker heller!!! Snart er bladene brune, og bakken dekket av sludd. Det er bare å nyte fargene og den friske lufta mens man kan.

 

( Du vet du er snål, når du blir stående og inhalere frosne høstblader! )

 

 

De av dere som har lest innlegget om fredagsflaksen min vet allerede at fredagen var proppet av fine hverdagsøyeblikk. Til tross for en litt røff start med ufrivillig og ganske akutt vaginaslark ble det en flott dag. Pakke i posten, blomster bare fordi og helt uten grunn, pakke fra gode kollegaer osv. Faktisk var fredagen så full av hverdagsøyeblikk at resten av uka bare var blåbær i forhold.

 

( Blomster, bare fordi. Hverdagslykke! )

 

Lørdag var også stappfull av fine øyeblikk, alt fra små til kjempestore. At den mellomste poden stakk av med førsteplassen i Enduroløpet toppet hele uka. Det var så innmari velfortjent, og jeg vet hvor mye hardt arbeid som ligger bak, for hele familien. Et stort klapp på skulderen til hele team Nordvang, og en kjempeapplaus til poden! Lørdagskveld ble tilbrakt i sofaen der jeg og gubben satt som to pumpa og tiltaksløse slakt, mens gutta foret to av kattene med godbiter. I går var det nemlig ett år siden nabolagets største ludder lot vannet gå på mine beste ullsokker, og klemte ut fem små nøster i ei gammel trekasse under sofabordet. Vil du lese den historien finner du den HER. Uansett, vi valgte å beholde både ludderet og to av nøstene, og nå er de altså et år. Ingen storslått bursdagsfeiring, men Lillegrå og Baghera, også kjent som “Kattefaen” og “Kom ned derfra”, var godt fornøyde med ekstra kos bak øret og en godbit fra Wiskas.

 

( Gårsdagens største hverdagsøyeblikk, en svært fornøyd og lykkelig pode! )

 

 

( Lillegrå og Baghera. )

 

( også kjent som “Kattefaen” og “Kom ned derfra”! )

Nå er måsahuset stappet av folk i ullsokker og pysj. Nystekte brød et tatt ut av ovnen, og tre katter ligger sloss om en plass på saueskinnet foran peisen. Snart blir det middag, kanskje litt Yatzi, og en film, om vi klarer å bli enige om hva vi skal se. For den kommende 13 åringen kan nesten ikke morgendagen komme fort nok, men den kommende 41 åringen skal nyte de aller siste hverdagsøyeblikkene denne uka har å by på.

 

( Nystekt olivenbrød og hveteloff. Det lukter søndag! )

Har du hatt noen fine øyeblikk denne uka? Det håper jeg, også ønsker jeg deg en ny uke full av mange fine. En riktig god søndag til alle som titter innom 🙂

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg