Ukas små øyeblikk.

September gikk fort. Kjempefort. Kalenderen viser 1 Oktober, og enda en søndag.

Jeg sitter her med en litt lei følelse i kroppen. Jeg aner ikke hva det kommer av, og blir litt sånn smågal av å ikke vite. Jeg har på følelsen av at jeg har glemt noe, eller noen, men kan bare ikke komme på hva. Det er egentlig duket for en herlig søndag, men søndagsfølelsen slipper liksom ikke helt til fordi jeg tror det er noe jeg burde vite som jeg ikke vet…. damehjerner assa, hvorfor er de koblet så rart???

 

( Baker eplekake mens jeg tenker på hva jeg ikke husker at jeg har glemt, hvis jeg har glemt noe jeg ikke husker! )

 

September har uansett vært både innholdsrik og fin, og den siste uka var ikke noe unntak. Fargene ute, temperaturen, luktene, alt er nydelig, og jeg har vært mer ute enn inne, bare fordi jeg vil. Det har vært masser av de fine små øyeblikkene, puslespillbrikkene som har satt sammen hverdagen, og gjort selv de grå dagene litt fargerike og gode. Ikke alle øyeblikkene varer lenge nok til å bli fotografert, men de er jo minst like betydningsfulle. Ikke alle øyeblikkene tenker man over mens de skjer heller, men i ettertid ble de liksom så betydningsfulle likevel. Det passer seg ikke å skrive en hel masse om jobben min på bloggen, men akkurat denne uken er det to spesielle episoder jeg tar med meg videre, og gleder meg over. Det finnes så mange flotte og reflekterte ungdommer , og jeg er så heldig at jeg får tilbringe arbeidsdagene mine sammen med mange av dem, og selv om jeg nå ser frem til en uke med avslappende høstferie, gleder jeg meg allerede til å komme tilbake på jobb om en uke.

 

( Hverdagsøyeblikk. Helt alene i skogen, nesten magisk stemning. Herlig! )

 

Det har vært en rolig uke i måsahuset. Gutta har hatt en sånn siste innspurtsuke på skolen før ferien, og har vært slitne om kvelden. Minsten har for alvor begynt å interessere seg for gitarspilling, slik som storebrødrene, og selv om den gamle kassegitaren er limt sammen flere ganger enn hofta til mormor, har han så masse glede av den. Høyest på ønskelista til den kommende 13 års dagen står både kassegitar og el-gitar, men i mellomtiden øver han på den gamle, og han har lært overraskende masse av seg selv. Ekstra stas er det de kveldene mellomste poden setter av tid il å lære bort litt grep og noter, og de koser seg med 80talls rock på hver sin gitar.

 

( Minsten, en gammel kassegitar, og tadaaa- Et hverdagsøyeblikk! )

 

Også denne uken tok jeg frem fotoapparatet da katta ville ta snarveien inn vinduet, men i motsetning til forrige uke da hun rett og slett så dritsur ut fikk jeg nesten litt dårlig samvittighet denne uka, for mens jeg dro frem kamera fremfor å åpne vinduet satte hun opp tidenes mest uskyldige og sørgmodige blikk, og jeg følte meg som verdens verste katte eier. Det dyret vet å spille på følelser ass! Utspekulerte faen, for senere den ettermiddagen da det var tid for en ormkur stakk katta opp i andre etasje da hun fikk se sprøyta med godsakene, og nektet plent å komme ned uten kamp.

 

( Når katta spiller på følelser, og setter opp tidenes “synd-på-meg” blikk! )

 

( Når du prøver å lokke ned katta for en ormkur, og den bare “ Ja jøss! Dytt den ormkuren oppi din egen rass, ditt kjøtthue!” )

Ukas absolutte høydare var turene i skogen for å sanke skatter til litt kreativt krumspring. Bjørkelangen vet virkelig å by på seg selv altså, særlig om høsten. I et ubevoktet øyeblikk foran Eidsdammen dro jeg til og med frem mobilen for å ta en sånn liten bloggselfie. Jeg HATER selfier. Blir aldri fornøyd, synes det er dødskleint, og det ser altså så in i hampeskauen dust ut å posere foran egen mobil, som en selvdiggende toppblogger med divanykker og naturlig glinsende lepper! Hvordan får de det til?? De som lever av å blogge, lever av å poste bilder av seg selv? Blir de aldri flaue?

Til tross for at jeg kikket meg godt om på alle kanter før jeg holdt telefonen i en sånn “over dobbelthake-høyde” og knipset et påtatt uekte smil, ble jeg seff fersket av to glade turdamer i sin beste alder. de kniste litt og hilste pent, så jeg dro en sånn hvit løgn fordi det rett og slett var for flaut å innrømme at jeg stod der og tok bilde av meg selv. ” Bare prøver å få dekning på mobilen” løy jeg så det rant av meg, og viftet nærmest febrilsk med mobilen i lufta.

“Ååååja”, lo damene! “Vi trodde du tok bilder til bloggen vi!”

Hva gir du meg lissom? Midt uti svarteste skauen møter jeg to damer som tilfeldigvis leser bloggen, mens jeg befinner meg i tidenes kleineste selfiepositur? Så da kryper jeg til korset…damer, om dere leser dette…her er selfien. Dere hadde rett! Jeg leita ikke etter dekning, jeg stod der mutters alene foran dammen i skauen og knipset bilder av meg selv, som en PR-kåt fjortis med oppmerksomhetskompleks behov for annerkjennelse. Jeg innrømmer det, og det er flaut!

 

( Ubetalt amatørblogger klister på et uekte smil for å “finne dekning” i skauen…. Kleint!!! )

 

Fredagen ble bedre enn forventet da den eldste poden som egentlig skulle på sin første ungdomsfest ble hjemme likevel. Vi har snakket i det vide og det brede, til det kjedsommelige om hvor viktig det er å ta gode valg. Vi har en åpenhet jeg setter så innmari stor pris på, og foreldrenettverket er godt. Jeg vet hvor han skulle, hvem han skulle dit med, og vi skulle kjøre både til og fra. Likevel pustet jeg lettet ut da festen ble avlyst, og poden selv valgte å bli her hjemme med kjæresten i stedet for. Jeg vet jeg må slippe litt taket, jeg vet at poden selv er klar for det, men DJIIISES!!! Det er så vanskelig!!! Uansett, jeg feiret at festen ble utsatt med en energibar og en “proteindrikk”! Det var fredagsøyeblikket sitt det!!!

 

( Når en desperat hønemor prøver å tvinge en mer enn moden nok og fornuftig snart 17 åring til å se nok en “Det er ikke tøft å være død” video, og han bare : “Mamma, chill!!!”  )

 

( Når en jojoslanker passer vekta, og tar fornuftige valg! )

 

Lørdagen ble tilbragt i Ida sin nymalte stue. To damer med forkjærlighet for papir og lim tilbragte intet mindre enn 9 timer med “juleverksted”, og nå er jeg endelig godt i gang med årets julekort. Hele 12 kort ble jeg ferdig med, så nå gjenstår det bare å mekke ca 30 julekort til….godt det enda er en stund til jul.

 

( Når to voksne damer har “play-date”! )

 

 

( Ida, en proff scrapper! )

 

( Når en blogger skal bare ha “en” bit ost og kjeks… )

 

( Vin og julekort, fet lørdag! )

 

Slike dager er gull verdt. Ikke bare fordi man kommer langt på vei med slike små gjøremål, men fordi det er godt å senke skuldrene i trivelig selskap, ta et glass vin, og snakke i timevis om alt og ingenting.

Søndagsmorgenen ble tilbragt i sengen. En varm og litt hårete brystkasse å hvile hodet på, og en måsagubbe som pjusket meg i håret. Noen ganger er det godt å bare være tilstede sammen, uten å egentlig si så mye. Bare ligge å høre på gutta som spiller gitar i stua, høre kattene som maler i fotenden av senga, og fuglene som synger i furua utenfor. Hverdagslykke, å ikke måtte noe, men å bare være.

 

( Ubetalt amatørblogger tar enda en selfie, denne gangen på gubbens hårete brystkasse en tidlig søndag morgen. )

Gubben og to av gutta kom nettopp hjem fra trening. Eldstepoden og kjæresten holder meg med selskap i stua. Jeg blogger og baker, hører på radio, og gleder meg over tilbakeblikk på mange av ukas små øyeblikk. Forhåpentligvis finner jeg snart ut hvorfor jeg føler at jeg har glemt noe, hvis jeg ikke plutselig bare glemmer at det kjennes ut som om jeg har glemt noe da…

 

( Søndag er bakedag. Klippekrans med kanel. )

 

( Ferdig stekt. Nå logger jeg av, og jojoslanker meg litt med et stort stykke eplekake! )

 

Håper uken din har vært full av fine øyeblikk, og at du kan skape enda flere før søndagen er over.

Vi blogges. (uten noen flere selfier!)

 

Tekst og bilder godkjent av poder,gubbe og venner.

 

 

 

 

 

4 kommentarer
    1. Du vet, de bloggerne tar ikke selfier, de tvinger noen til å være fotograf for seg. Jeg har møtt noen av dem ute i skogen (ikke antrekk og fottøy som ikke er passende i skogen for å si det sånn), men en stakkars kjæreste eller venninne med speilrefleks og stativ på slep. Blir ikke gode nok bilder av mobil visstnok.
      Ellers hørtes det ut som en bra helg, og både eplekake og klippekrans så fristende ut. Lo godt da jeg så bildet av proteindrikken og energibaren.

    2. Abelone: Søren…viste det var noe jeg gjorde galt. Trenger speilrefleks og fotograf…det er jo ikke kleint!!! 😛
      Ønsker deg en nydelig uke, jeg tar en høstferie helt fri for selfier, men full av bakverk 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg