Det kjentes på stemningen i hele huset i dag tidlig, at ferien er over. Sånn teknisk sett er den jo ikke helt over enda, gutta har fremdeles halvannen uke igjen til skolestart, og min første arbeidsdag er neste fredag, men feriefølelsen, den våknet jeg ikke akkurat med. 

Plutselig satt jeg liksom der med morgenkaffen, og hadde den litt kjipe søndagsfølelsen…tanken på at hverdagen er rett rundt hjørnet. Rart egentlig, for jeg liker hverdager. Jeg liker de skikkelig, og høsten er min absolutte favorittårstid. Fargene, luktene, mørket, stearinlys, pledd og lukta av fårikål som ligger som et tåketeppe over bygda.

 

( Når det regner, men du hater å bli våt på føttene. #DenFølelsen )

Likevel startet jeg altså dagen med geipen litt lenger ned på haka enn den burde være. Formen var lissom sånn…meeeh…, gubben skal på jobb igjen i morgen, og alt lørdagsgodiset ble spist opp i går…ikke så mye som en sliten ostepop å finne bortgjemt mellom sofaputene.

Det var ikke mye i dag tidlig som tydet på at humøret skulle stige noe særlig heller.

Klesvasken fra i går hang fremdeles på snora, og ble våtere for hver regndråpe som falt.

 

( Det var den klesvaska lissom… )

 

Bassenget er fullt av gress, og punktert av et kattekrek som i hele sommer har kvesset klørne på kanten av det han har ansett som tidenes feteste drikkeskål.

På badet danset undertøy og håndklær rundt i en tørketrommel som høylytt synger på siste verset, på TV ruller gamle episoder av Bonanza og botoximperiet også kalt The Kardashians, og tenåringene som i ferien har snudd døgnet lå fremdeles og sov i andre etasje, og ville antagelig ikke stå opp før ved middagstider.

 

( Punktert badebasseng. Et sikkert tegn på at ferien er over! )

 

Så tikket det inn en melding fra ei venninne som har vært på farten i hele sommer, med en lunsjinvitasjon en dag til uken, og med det snudde humøret litt. På radioen på kjøkkenet spilte de den ene 80talls slageren etter den andre, og til tonene av Johnny Logans Grand Prix hit rørte jeg sammen ei sjokoladekake. Sjokolade hjelper ALLTID på humøret, og med duften av kake som spredte seg i huset kom også tiltakslysten gradvis snikende.

Men regnet tok en velfortjent pause luftet jeg hodet og langstøvlene med en tur ut på myra bak måsahuset. Jeg plukket lyng og mose, og en neve korn fra bonden. ( har fått tillatelse til sistnevnte)  Hvert år når høsten kommer føler jeg trang til å rufse til litt her hjemme. Pledd og skinnfeller finnes frem, filleryer rulles ut, og så mye som mulig at naturen tas med inn. En bukett rognebær i ei mugge på bordet, eller en krans av lyng skaper en sånn herlig frisk, og hjemmelig lukt i hele huset.

 

 

( Det kattekreket mener kranser skal brukes til… )

 

( Det kranser egentlig skal brukes til! )

Og sånn helt plutselig, mens jeg satt der på stuegulvet og bandt kranser av ting som egentlig hører til i skogen kom den gode søndagsfølelsen snikende. Humøret steg i takt med den hengende geipen, og kreativiteten blomstret litt.

 

( Kornkrans til ytterveggen. Småfugla skal jo også ha mat. )

To skilt ble pusset og malt ferdig, sjokoladekaken avkjølte seg på benken, pusene som egentlig er livredd regnvær og våte labber trosset frykten og stakk ut på treklatring og musejakt, og en etter en stod guttegjengen opp fra drømmeland og fylte stua med dårlige vitser, latter og smuler under sofaen (hvor de egentlig ikke har lov til å sitte mens de spiser “frokost”!).

 

(familie 🙂 )

 

( Til skrekk og advarsel, og nærmere sannheten enn du tror!!! Moahahahaa! )

Gardiner kjøpt på favorittbutikken til Mona tidligere i sommer ble omsider omsydd og tilpasset vinduene i stua, og en kopp kakao og fin time i sofakroken med minsten og en runde med Yatzi toppet ettermiddagen. Ikke noe hast, ikke noe stress, ingen planer, bare kos.

 

 

( Nye liftgardiner i lin til stua, fra den fineste butikken jeg vet om! )

Timene gikk, gårdsplassen fyltes av moped deler og hjemmesnekrede skateboardramper, og mens en diger lassagne godgjorde seg i ovnen ble den eldste poden med mutter på en luftetur rundt på Bjørkelangen, før hele gjengen samlet seg rundt bordet til en god gammeldags søndagsmiddag.

 

( Hverdagslykke er å samles til middag. )

 

 

I skrivende stund sitter denne amatørbloggeren nydusjet og innpakket i oldemor Reidun sine varme ullsokker i stua, lukter på skogen i form av en krans på bordet, hører Augustregnet tromme mot ruta, og gleder seg stort til et stykke sjokoladekake og et stort glass iskald melk.

 

( Slankekake! Selvfornektelse??? Hva mener du??? )

 

( Ferdig “pysja”, og klokken er ikke syv engang! )

Det dårlige humøret forsvant like fort som katta da bassenget punkterte, og søndagen ble slett ikke kjip likevel. 

 

( Når du punkterer et relativt nytt badebasseng, og vet du kommer til å få kjeft, så du gjemmer deg i trærne til matmor er litt mindre premenstruel og hissig! )

Jeg skal nyte de fire siste dagene med ferie, men kan si, med hånden på hjertet, at jeg gleder meg til hverdagene starter også.

Håper du har en nydelig søndag, hvis ikke, lag deg en! Det fortjener du!