Om fordommer, og å leve ut drømmen.

«Vil han gå yrkesfag? Men er ikke han ganske skoleflink da?»

Det er flere uker siden jeg fikk spørsmålet, lenge før skoleferien startet. Nå i ettertid tenker jeg at jeg egentlig burde svart noe skikkelig glupt, og ganske kjapt, men jeg gjorde ikke det. Bare nikket bekreftende, og sa «Joda, han gjør det greit på skolen han, men han ønsker å bli tømrer!»

Vedkommende som stilte spørsmålet mente ingenting vondt med det. Det vet jeg. Men det har blitt slik at det kan virke som en felles oppfatning, at om du er flink på skolen, får gode karakterer, så skal man studere videre, bli «noe stort», og om man kanskje ikke henger med i alle fag, og man er middels flink, da velger man yrkesfag, som en slags siste løsning.

 


( Når det eneste du vil er å snekre, bruke hendene, være kreativ, da er det dette man bruker sommerferien på. )
 

 

Jeg har overhodet ikke tenkt til å skrive noen «sinnablogg» om akkurat dette emnet. Temaet har vært oppe før, i flere medier, og mange har sikkert lest debatten.

Jeg tar av meg hatten for ungdom som etter ungdomsskolen søker studiespesialisering, og etter tre år fremdeles studerer videre. Det står respekt i lange baner av studenter som år etter år sitter på skolebenken, som tar bachelor og master. Det krever tålmodighet, pågangsmot, energi, viljestyrke, og ikke minst et klokt hode! Norge trenger slike mennesker!

 

Når det er sagt, så trenger Norge også fagfolk. Gode fagarbeidere som er villige til å jobbe. Folk som ikke bare har masse faglig kompetanse, men som også er villige til å brette opp armene, bli møkkete på hendene, og støle i kroppen etter ei uke med krevende fysisk arbeid.

Vi trenger folk som med medfølelse og erfaring pleier oss på sykehjemmet når den tid kommer. Vi trenger folk som holder skoler, sykehus, kjøpesentre, ja, alle arbeidsplasser og andre steder der folk ferdes rene!

Vi trenger engasjerte assistenter i skoler og barnehager, vi trenger folk som staker opp rør, som reparerer kjøretøy, som murer og legger kantstein, som asfalterer veier, som maler oppunder de høyeste takstolene, vi trenger dyktige butikkarbeidere, og vi trenger folk som snekrer!

Vi trenger fagfolk, fagarbeidere, ungdom som velger yrkesfag som videre utdanning.

Det vi ikke trenger er mennesker som stiller spørsmålstegn ved ungdommen som velger nettopp dette, som plasserer dem i bås, antar at de er skoletrette, eller rett og slett ikke flinke nok til noe annet. For det stemmer ikke.

 


( En tømrerspire. )
 

 

Her hjemme har vi aldri lagt press på noen av gutta når det gjelder valg av utdanning. Den veien de vil gå, den skal de velge selv, selv om vi gladelig hjelper de å finne veien. Vi har kun stilt to krav.

1: Bli så god du klarer, ditt beste er godt nok-uansett hva karakteren blir.

2: Bli noe! Det er det samme hva du velger, men for din egen del skal du fullføre det du starter.

 

De som har fulgt denne bloggen litt vet at den eldste poden her i måsahuset drømmer om å bli tømrer. Jeg har tidligere skrevet om forventnigspresset (kan leses her), om hvordan han selv kjenner på forventningene til seg selv(les hans egne erfaringer her), og hvor glad og stolt jeg var da han for få uker siden mottok et velfortjent og godt vitnemål etter ti års skolegang.

 

Det har vært sommerferie i snart tre uker. To av gutta her hjemme har koblet skikkelig ut. 15 åringen sover lenge om morgenen, spiller gitar til langt på natt, sykler rundt med venner, bader og spiser is. 12 åringen våkner tidlig, han steker brød, legger kabal, spikker seljefløyter, mekker sykkel og olabil, trener?. De gjør akkurat det gutter i den alderen skal gjøre i en etterlengtet sommerferie.

Men den eldste poden, han har ikke funnet roen. I påvente av svar fra inntakskontoret, om hvilken skoleplass han blir tildelt, har sommerferien stått på vent. Han er ikke, og har aldri vært en unge som klarer å ta en dag av gangen, en som kan senke skuldrene uten å vite hva morgendagen bringer. Han må ha en viss kontroll for å føle ro. Derfor har det de siste ukene vært ekstra tøffe. Å ikke vite, når man ønsker noe så inderlig sterkt, og når man drømmer så stort, det er en kjempeutfordring. Som mamma vi jeg så gjerne klemme litt, klappe på skulderen, og forsikre han om at det ordner seg, at livet kommer til å bli helt fint, selv om han ikke skulle komme inn på førstevalget. For jeg vet jo det, etter 40 år her på kloden, at planer forandrer seg, slik som drømmer også gjør, og at selv om ting ikke alltid går som først planlagt, så blir det bra likevel!

Men livserfaringer fra moder`n, og all verdens forsikringer om at ting blir bra til slutt har hatt lite virkning på poden de siste ukene.

Derfor har vi tydd til metoder vi vet funker for oss, for han. Vi har gått turer, vi har svettet i oppoverbakker, og badet i stille skogstjern. Vi har hoppet på trampoline, kjørt lange mopedturer, og spist is på gresset nede ved elven. Vi har sittet oppe til de sene nattetimer for å se ferdig latterlig dårlige filmer, vi har bladd i fotoalbum og ledd av 80 tallets forkjærlighet for hockeysveis og pastellfarger, og vi har snakket masse, om ingenting spesielt.

Og selv om tankene om skoleplass og usikkerheten på hva han gjør til høsten hele tiden har ligget langt framme i panna, har vi fått tiden til å gå. Ingen ting klarner hodet, og setter «problemer» i et nytt lys bedre enn fysisk aktivitet. (og softis med sjokoladestrø!)

 

( Når man ikke helt finner roen, fordi man ikke vet hva morgendagen bringer, da er kveldsbad i stille vann verdens beste medisin. )

 

I dag er en bra dag!

I dag er en kjempebra dag!

I dag fikk han beviset på at innsatsen han la ned i hele tiende klasse var verdt strevet.

I dag kom svaret poden har ventet på. Det som han har gruet OG gledet seg til.

 

«Jeg kom inn, mamma!!!! Jeg kom inn!!!»

 

Og mens han satt der foran pc-skjermen, og dobbeltsjekket svaret fra inntakskontoret, rant tårene! Han tørket de fort, og litt brydd, mens jeg, mammaen som liksom har 40 år med livserfaring og en tidvis irriterende «alt ordner seg-holdning», jeg bare lot snørr og tårer renne. Som ei åpen kran stod jeg der som en middelaldrende hormon-sluse, og skøyt kroppvesker fra alle mulige åpninger i ansiktet, gledestårer og gledessnørr i skjønn forening!

Til høsten starter Petter`n på Kjelle VGS her på Bjørkelangen, på bygg og anleggslinja, første skritt på veien mot et yrke som tømrer.

I dag er jeg stolt mamma til en gutt som helt bevisst har fulgt drømmen, og som til høsten er elev ved en yrkesfaglig linje.

Med hevet hode og senkede skuldre kan poden ENDELIG også starte sommerferien, koble av litt, sånn rent mentalt, og bare glede seg til høsten!

Han har nådd det første målet på veien mot drømmeyrket, han har fått skoleplass, og en dag, om noen år, er jeg sikker på at det blir en riktig så brukandes fagarbeider av denne poden.

 

 

Gratulerer Petter, jeg er så stolt av deg!

Nå kan du endelig leve drømmen.

 

 

 

 

 

Tekst og bilder godkjent av Petter`n.

30 kommentarer
    1. GRATULERER masse til Petter 😁😁
      Har ikke klart og ikke tenke på dere siden lørdag….så nå ble jeg glad på hans og dine vegne 😁

    2. 👏👏 Yey! Hæppi hurra og gratulerer til Petter og modern. 😀😀 Her er vi like spente selv, på om mellomste 💙 kommer inn på førstevalget. Yrkesfag her også. Så flinke gutter vi har. 😍💙

    3. Her sitter jeg og svelger klumpen i halsen og blunker tårer… Så herlig!!! Gratulerer! Så fortjent!!! Jeg har vokst opp med byggfag-snekker-lærer-pappa og er SÅ enig i at yrkesfag er minst like toppers som noe som helst annet!!! Min pode står langt oppi skauen med fiskestanga. Heldigvis et år igjen til hans utdanningsvalg… Goooood sommerferie!!

    4. Hurra! 👏👏👌Her har vi tre (godt voksne) ‘unger’ som alle har valgt yrkesfag og har tatt fagbrev i de respektive yrkene (selv om yngstejenta…møbelsnekker’n…har gått litt lenger og blitt kjøkkendesigner (eller hva det nå heter 😀) og jamen ser det ut til at de to eldste barnebarna også går yrkesfaglige veier! Hurra for dem! Helt enig med deg at det trengs folk som kan bli slitne og møkkete, det er ikke nok datajobber til alle…(litt dårlig til å uttrykke meg, men du skjønner vel….) Grattis til poden med inntaket! 👋👍💪

    5. Gratulerer med velfortjent skoleplass:) Nå vet jeg at Mammahjertet ditt danser av fryd og snekkerpoden teller ned dager til skolen starter<3 Du forteller med så fantastisk innlevelse at jeg tørka vekk ei tåre da jeg leste at han hadde kommet inn. Her i vårt område er det alltid ledige plasser på den linja, så jeg skal love deg at om han ikke hadde kommet inn i nærheten hos dere så skulle han fått flytte inn hit hos oss så han hadde fått drømmen sin oppfylt<3 Ha en hærlig sommer videre:)

    6. Hege: Her ønsker nok poden å gå i oldefars fotspor, han var en dyktig snekker, men jeg hadde nok vært stolt uansett hva han valgte, bare han gjør noe han selv har lyst til. God sommer til deg også, og til poden med fiskestanga. Håper fisken biter 🙂

    7. Mette. Cathrine: Skjønner så godt hva du mener, og nei, det er ikke alle som passer på kontor bak en datamaskin. Heldigvis finnes det unger som ønsker både det ene og det andre. Vi har behov for alle 🙂

    8. Lene: Haha, så kjekt å vite at han hadde fått husrom e annen plass. I år var det nok litt kamp om plassene akkurat her på denne linja, derfor danser vi lykkedansen i dag, og feirer med ferske boller 🙂 God sommer 🙂

    9. Congratulations Petter! Great news for you and I wish you every success as you Follow that Dream! It is so important to your happiness and contentment and that’s all we need in life to succeed! Janne, I know exactly what it’s like, and you are right! Things mostly do work out but it’s hard at the time! Thanks for sharing yourself and your family with us.

    10. Så herlig! Veldig synd at yrkesfag har fått så dårlig rykte, henger vel igjen fra den tiden da de som sakket akterut på ungdomsskolen og ikke kom inn på noe annet alltids kom inn på “maskin og mekk”. Selv angrer jeg bittelitt på at vi nok la litt press på poden ang. linjevalg på vgs, men han besto i alle fall. Såvidt. Jaja.
      Håndverkere har vi alltid bruk for – han blir nok en knakende god tømrer! Herlig å høre om ungdom som vet hva de vil og som jobber målrettet for å få det til! :o)

    11. Anne Berit: Det er godt mulig det er et gammelt rykte som sitter igjen litt 🙂 Det er jo så mange flere valgmuligheter for yrkeslinjer i dag enn det var den gangen, heldigvis. Uansett er vi hoppende glade her hjemme, nå kan han følge drømmen, og kjangsen for å bli skolelei på drømmelinja er jo liten 🙂

    12. Gratulere så masse, jeg har og en på VGS som får følge drømmen sin å bli vekterlærling… Er så kjekt de får bli det de vil 🌸
      Gi meg ett pip, jeg har jo bestillt ett dørskilt og sånn skjærebrett 😍😍 men haster ikke, la gutten få ferie og 🌸

    13. Gratulerer med plass Petter👏 Var, som den kloke mamma’n din, aldri i tvil om det ville gå din vei😊 . Nå ønsker jeg deg alt godt🤗 Lykke til på den spennende veien videre. Selv om du ikke trenger det akkurat nå, minner jeg deg gjerne på det gamle” jungelordet” vi har snakket mye om: “livet handler om hvordan håndtere plan B”. Takk for følge Petter🤗 Varm klem fra Liv

    14. Merete på Løken i Høland: Fjøla er klar, han jobber med dørskiltet. Har vært vanskelig å jobbe ute de siste dagene pga været 🙂

    15. Takk for en herlig blogg.
      Bor selv sammen med en tømrer, og han har som din sønn alltid ville vært det. Vi har vært i selskap der spørsmålet var, hva ville du ha jobbet med i dag om du fikk velge på nytt? Alle ville endret noe, unntatt gubben min. Han sa, jeg ville fremdeles vært snekker. Og være håndtverker krever mye som folk ikke forstår. De kan ikke sette seg ned ved PC for og løse problemer eller regne ut vinkler, materialer og mye annet. De må bruke eget hode og forstand.
      Lykke til med valget til poden, med den innstillingen og viljen får vi nok en god håndtværker.

    16. Siv: Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. et er så gøy å se at han er rygg på valget sitt akkurat nå. Om de skulle endre seg om noen år er jo det greit, men for en lykke det er å se at de kommer inn på skolevalget de ønsket 🙂 Ønsker deg en super sommer 🙂

    17. Svigersønnen min er også sånn en. Superpraktiske, fornuftige, løsningsorienterte, reale arbeidskarer og ditto kvinner.
      Samfunnet har veldig bruk for dem, og ikke bare en haug byråkrater med paragrafer i øynene. 🙂
      Kjenner en som er utdannet elektriker og rørlegger. Tenk så nyttig en kar.

    18. Zol: Helt enig med deg. Og selv om vi selvsagt har bruk for en haug med byråkrater, har vi også bruk for de løsningsorienterte og kreative håndtverkerne. Herlig at vi er ulike, og så fint at det finnes en plass til alle. Heldig er den so trives i yrket de har valgt 🙂

    19. God lesning! Hilsen superstolt mamma til kommende Service-og samferdsel-elev (som var fryktelig nervøs før inntaket…)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg