Etter den eldste poden sin konfirmasjon i fjor bestemte jeg meg for at i år, når den mellomste poden konfirmeres, da skulle jeg være betraktelig slankere, slik at de obligatoriske familiebildene ikke ble en katastrofe dette året også. Jeg hadde altså et år på meg til å gå ned akkurat nok kilo til å føle meg vel i en liten snerten kjole, og helt ok på et bilde eller to. Om 4 dager er det konfirmasjon, og jeg har i skrivende stund gått ned nøyaktig 730 gram. Det vil si ca 630 gram kroppsfett, og 100 gram kroppshår i form av nappede monobryn og legghår.

Fordelen med å gå sakte ned i vekt er jo at man holder vekta lenger. (Det har jeg hørt i hvert fall!) Ulempen er jo at 730 gram ikke akkurat utgjør den helt store forskjellen på hverken midjemålet etter familiebildene, og i dette tempoet når jeg ikke matchvekt før jeg er 104 år gammel, så her måtte man iverksette andre tiltak, altså reserveplanen.

Den lyder som følger:

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Brunt flesk er penere enn hvitt.

( Når sommer`n  ankommer Aurskog-Høland, og det lukter sprøstekt svor i hele hagen, da vet du at måsafruen er ute og soler seg! )
 

Så når forrige uke brakte med seg varmegrader og sol tredde jeg den 730 gram lettere overgangsalderkroppen inn i en snasen liten stofftrekant av en bikini, og listet meg ut i hagen med en forfriskende smoothie og musikk på øret. Til eggende toner av Michael Bolton og Bruce Springsteen startet jeg «operasjon svidd flesk».

Dag 1. gikk aldeles strålende. I en litt sliten campingstol fra plantasjen sovnet jeg til de ene 80-talls balladen etter den andre, og våknet opp halvannen time senere, til lukten av stekt bacon (altså solbrent kvinnekropp) og humøret steg umiddelbart. Det var på det tidspunktet meldt sommervær i flere dager fremover, og om jeg satt ute en times tid hver formiddag ville jeg etter mine utregninger, i løpet av en uke, være akkurat nok gyllen og nøttebrun i huden når konfirmasjonsdagen kom, at jeg kunne presentere meg som Senorita Nordvang, halvt norsk, halvt spanjolette, en litt frodig, dog mørk og mystisk konfirmasjonsvertinne.

Så enkelt skulle det vise seg og ikke være, for da kvelden kom, kom også skille. Ikke et sånnt søtt lite bikiniskille som vitner om late dager i solen. Neida, et skikkelig hengepupp skille som resultat av ekstremt lange mammapupper fordelt på en bikinitopp med slappe skulderstropper, kombinert med relativt slapp holdning og lav skulderføring, foroverlent i en sliten campingstol. Kort fortalt (og illustrert i tegningen nedenfor), et hengepuppskille som sluttet ca. fem cm over knærne!

( Klassisk hengepupp-skille som følge av foroverlent holdning og slappe bikinistropper. )
 

Ingen grunn til panikk tenkte jeg, dette kunne lett la seg fikse, og som sagt så gjort. Dag 2. kom med enda skarpere sol og varmere temperatur, og med nok en smoothie i hånda og ny spilleliste på øret, og en bitteliten reisepute under hodet, flatet jeg ut på trampolina , og til heftige rocketoner fra Return og Bon Jovi lot jeg kroppen steke som ei juleribbe, på middels varme i hele to timer. Og akkurat som planlagt, fikk jeg en aldeles deilig lyserød farge på gårsdagens hengepuppskille, og kunne endelig se frem til en jevn og fin brunfarge, ala`Senorita Carmenzita del Janne Conzales Nordvang.

Fornøyd med dagens tanning-innsats stilte jeg meg foran speilet på kvelden, lirte av meg et par heftige, sexy spanske gloser og salsa mooves, og inspiserte den nye brunfargen under lysstoffrøret ved baderomsspeilet.

Gleden var kortvarig.

Enkel forskning viser at hengepupper har en tendens til å flyte ut til siden dersom eieren av muggene ligger vannrett i solen, og dermed skaper et ufrivillig hengepupp-skille som snor seg utover ribbena og under hver arm.

I tillegg viser det seg at en pute under hodet heller ikke var noe sjakktrekk, da det gjør at hodet presses litt fremover og forårsaker ikke bare en, men tre dobbelthaker, som etterlater seg det jeg har valgt å kalle trekkspill-skille fra haka og ned til halsgropen, når man strekker på halsen etter endt soling.

( Trekkspill-skille ala` tante Gunnvor… vi går for skjerf ( eller burka ) i konfirmasjonen til helgen! )
 

Forøreren og fristerinnen Senorita Carmenzita del Norvang så på dette tidspunktet mer ut som tante Gunnvor etter at hun sovnet i sola på gammeldansfestivalen på Sotra i 1987, og ble innlagt på sykehuset med tredjegrads forbrenning og grå stær.

Fortvilet over alle kroppens skavanker og ufrivillige solskiller søkte jeg trøst hos gubben den kvelden, men det var ikke mye sympati å finne hos den ellers så løsningsorienterte måsagubben. Han foreslo først å bygge et overdimensjonert lykkehjul til meg, et sånt som snurrer rundt mens jeg ligger i midten og skrever, kliss naken, som han kan koble til en gressklippermotor slik at den sakte snurrer rundt og rundt, slik at hele kroppen får like mye sol.

( Litt på snurr, og brun over alt! Genialt! )
 

Flytepupp-skille kunne visstnok løses med et aldri så lite stativ, noe liknende en miniatyr tørkesnor, der puppene kunne henges opp med klesklyper. Det geniale med denne løsningen er at man i en håndvenning kan snu seg, og dersom man sliter med utflytende rumpeballer, kan disse også lett henges opp i snora.

( Når man kan snurre med sola, OG få sol under puppene. Lurer på om jeg skal ta patent på denne oppfinnelsen. Her lukter det millionær! )
 

På dette tidspunktet var jeg litt usikker på om jeg skulle beundre kreativiteten og motet til gubben (for det krever faktisk en god del mot å presentere en slik ide for en aldrende kvinne med kroppskomplekser), eller om jeg skulle ta rennefart og sparke han så hardt i rassen at han kunne kjenne smaken av skotuppen min bak drøvelen.

Mens jeg funderte på de to alternativene kommer det kort fra gubben:

« Det enkleste ville kanskje være om du solte deg mens du hang opp-ned i bjørka ute!»

Og hvor absurd det enn høres ut, måtte jeg innrømme at det ikke var den dårligste ideen han har kommet med. For om det er en ting som er helt sikkert, så er det at solen hadde kommet til på steder av kroppen jeg ikke har sett selv på de siste 19 årene, og ikke bare hadde det funket for meg, det kunne funket for gubben og!!!

Det er jo ikke til å stikke under en stol at tyngdekraften kunne gjort underverker for en middelaldrende måsagubbe og, med eller uten sol.

( Måsagubben drar (store) fordeler av tyngdekraften… )
 

Det har foreløpig ikke blitt noen opp-ned nakensoling fra bjørka ute, men jeg har gått til innkjøp av en hold-in strømpebukse i str 46 /48, og den kombinert med solskiller i hytt og pine fra halsen og opp er nødt til å være en sikker vinner kommende lørdag. Det er mulig jeg unngår kamera og bildetaking i år, men kake, det skal jeg spise. Nøyaktig 730 gram marsipankake skal fortæres med god samvittighet, og fordeles i magesekken godt gjemt og flatklemt bak en hold-in strømpebukse fra Rema 1000.

Senorita Nordvang er klar for fest.

Og om du tilfeldigvis skulle kjøre forbi måsahuset en solfylt ettermiddag denne uke, og få øye på ei solbrent dundre hengende opp-ned fra et tre i hagen, så slapp av, du kan bare kjøre videre. Det er bare jeg som gjør meg klar til konfirmasjon!

Vi blogges.

Mvh. Senorita Del`Nordmann, bleik, tjukk, men ved godt mot!