Da vi for mange år siden kunngjorde graviditet nummer tre kunne jeg telle på en hånd de gratulasjonene som ikke inneholdt :

“Nå håper dere vel på ei jente!”

Den gangen var svaret nei! Jeg håpet på enda en frisk liten baby, og det var alt. I min familie finnes det flere som er ufrivillig barnløse, og ikke en eneste gang har jeg tatt det for gitt at det å få barn er en selvfølge. At jeg skulle være så heldig å få tre friske små er noe jeg er takknemlig for hver eneste dag, selv de dagene testosteronet ligger som ei tjukk tåke over måsahuset og eimen av guttefis slår imot meg som en ørefik hver gang jeg åpner dørene inn til gutterommene i andre etasje.

Etter hvert som minsten vokste til, lærte seg å rive ned duker og lysestaker fra alle kommoder og bord, og de to eldste spiste sand fra sandkassa som om det skulle vært kakestrø fra skapet til oldemor, så hendte det jeg likevel tenkte om det ville vært annerledes med ei jente eller to i ungeflokken.

 

(tidlig krøkes den som stor tulling skal bli – helt til venstre)

 

I går var det noen som sa det igjen. Egentlig helt tilfeldig i en samtale ved fruktdisken på butikken, med en jeg absolutt ikke kjenner godt i det hele tatt.

“Tre gutter ja…ikke rart det går mye mat hjemme hos deg! Du skulle ha hatt ei jente vet du! Synd det ikke ble sånn!”

Vedkommende mente ikke noe vondt med det, det er jeg helt sikker på, og ikke fant jeg kommentaren sårende, eller tok den til meg heller. Jeg bare tok meg selv i å lure på det nok en gang, hvordan det ville vært med jenter i stedet for denne gutteflokken.

For det er nemlig sånn at mine gutter, til tross for at de har skuffene fulle av klær, aller helst vandrer bukseløse rundt i huset fra skoleslutt til leggetid. Jeg vet ikke om det er overproduksjon av testosteron og pubertet som gjør de til miniatyr utgaver av gamle halvfulle sjømenn på perm, eller om det rett og slett er mangel på oppdragelse hjemmefra. (I så fall er jeg åpen for både kritikk og forslag!)

 

Mens en datter kanskje vill tatt et deilig boblebad og luktet som en nyfrisk vår ved leggetid, tar mine sønner en armhuleskjekk på hverandre der de snuser inn ca 24 timer med mannelukt, før de tømmer en boks med Axe-bodyspray, og er klare for en ny dag!

 

En datter ville sikkert ha plassert et par kritthvite Converse tøysko i str 38 pent i skohylla, mens mine gutter tråkker ut av et par slitte skatesko i str 45 rett innafor døra slik at gud og hvermann og undertegnede snubler ugrasiøst i flytebryggene, trer tenna inn i veggen og lirer av seg ei lekse om pubertetsbomber og kjøtthuer som i hvert fall ikke er spesielt bloggbart!

 

Så våknet den mellomste poden i dag opp med feber og sår hals, og fordi han er gutt, snart mann, helt klart sin fars sønn, og har arvet det velkjente

“Ingen har noen gang vært sykere enn jeg er nå”-genet, kjente jeg sterkere noen gang på følelsen av å være eneste kvinnfolk i kåken. (med unntak av den litt løse ludder-katta som du kan lese om her! http://jannenordvang.blogg.no/1477061296_nabolagets_strste_lud.html

 

Så, mens fjortisen ligger langflat på sofaen og pleier feber på fjortismåten, med energidrikk, Sørlandschips og Skam episoder på mobilen, og jeg ligger rett ut på den andre sofaen og drømmer om døtre med musefletter og strutteskjørt, ringer det på døra. Før jeg rekker å panikkrydde i usortert post, tomflasker og posen med trøstesmågodt fra Europris, står minste poden i gangen, ett etterfulgt av skolens rektor!

Poden har tryna i gymtimen, blitt plastret og bandasjert, og så kjørt hjem for en kyndig mammavurdering om hvorvidt kneet bør stripses eller sys. Makan til service skal du lete lenge etter, kjørt hjem og fulgt inn av selveste rektor! Tommel opp for skolen i bygda, og alle de som jobber der. Det er godt for en ung mann med blodig kne og mammaen hans å bli tatt på alvor når uhellet er ute.

Uansett…rektor setter snuta tilbake til skolen, poden inntar sofaen med oppbrettet bukseben, og doktormamma vurderer skaden. Med en hormonbombe med feber i 3-seter`n, og en blødende 12 åring i 2-seter`n sukker jeg oppgitt, og lirer av meg en skikkelig dumhet!

-” Åssen skal jeg finne plaster som er stort nok til de kuttene her???Det hadde ikke vært så sabla mye blod og skit overalt om dere hadde vært jenter!!!!

Og da ler poden!

“Herregud mamma, chill a!!! Om vi hadde vært jenter hadde vi hatt mensen hele tiden og det hadde vært blod over alt!”

Så må jeg flire jeg også, og med mensen som stikkord vet jeg plutselig hvordan vi skal plastre og bandasjere et gutte-kne med tre dype kutt.

 

I hylla på badet ligger ei pakke med truseinnlegg fra Always Ultra. GENIALT!!! Ikke bare suger de mer blod enn en tørst vampyr, de er også hygieniske og svære nok til å dekke høner i alle aldre og størrelser. PERFEKT på kneet! Militært spesialplaster , sa jeg til poden. Bestilt på Forsvarets overskuddslager, og spart til spesielle anledninger som dette! Poden svelget historien, smilte fra øre til øre og krysser i skrivende stund fingrene for et dødskult arr!!!

Så med truseinnlegg på kneet, halter poden ut til den feberfrie av de to storebrødrene. De har startet et eget lite snekkerfirma, og spesialiserer seg på småhyller av drivved.

 

De har kanskje ikke musefletter og små nette tøysko. De har gule arbeidsbukser, lukter billig deodorant og promp, de bruker mer plaster enn en gjennomsnittlig ulykkesfugl og skoene tar flere kvadratmeter av yttergangen enn ønskelig. MEN…

De er fine gutter! De er mine gutter! Og det kommer med så mange fordeler!

 

(dagens produksjon fra “På riktig hylle A/S)

De kommer med gratis hyller i ulike størrelser. De beskytter mammaen sin som soldater i krig. De har store, herlige og litt skjeggete bamseklemmer. De kan le av egne feil og særheter. De er aldri langsinte eller kranglete. De godtar et nei for et nei, og etter 11 år har de endelig lært seg å tisse innafor doringen!

Og i stunder som dette…

 

 

Når jeg tråkker inn på badet, og finner to av dem foran speilet, hvor den eldste tålmodig lærer den yngste kunsten å kunne barbere seg, da flommer hjertet over av morskjærlighet, og jeg kjenner at det å være guttemamma er det aller beste i hele verden!