Kjendis ved ostedisken og bena høyt.

 Noen ganger blir det langt mellom hvert blogginnlegg, rett og slett fordi hverdagen kommer litt i veien og tiden ikke strekker til. Skal man likevel ha en sånn “dagbok” på nettet bør den oppdateres innimellom, så hvorfor ikke nå? Ronny og de eldste podene har reist til Karsby for årets første mx trening, minsten er ute i skogen og bygger hytte, og jeg sitter godt plassert i sofaen med foten høyt, og får ikke gjort stort annet enn stillesittende aktiviteter likevel.

På onsdag var jeg på Coop Prix for å handle inn litt nødrasjoner før en ny operasjon Torsdag morgen. Jeg skulle bare ha det mest nødvendige.

To til tre typer sjokolade, nok Pepsi Max frem til lørdag, kioskromaner nok for ca tre uker og ei ny truse til formiddagen på dagkirurgisk. (denne gangen var jeg forberedt og hadde ingen planer om å stille i ei sliten mammatruse med slapp elastikk falmet skritt)

I det jeg står med nesa godt plassert inn i osteskapet på leting etter cheddar til kveldens nachos prikker en yndig liten dame meg på skulderen og spør om det er jeg som er Janne Nordvang. Av erfaring vet jeg at når noen spør om det skal de enten selge noe, verve meg inn i en sekt, eller kjefte, så jeg svarte nok litt nølende og avvisende at “Ja, jo, det er vel meg…!”

Men, denne trivelige damen presenterte seg som en sambygding, bestemoren til en klassekamerat av fjortisen ,og ville bare si at hun var ivrig leser av bloggen.

Jeg ble helt satt ut, men tror jeg klarte å stotre frem et slags “Takk, så hyggelig”, før jeg relativt flau dykket inn i osteskapet igjen, tok med en pakke feil ost i det flaue kaoset som for igjennom hodet mitt, og løp til kassa for å betale, slik at jeg kunne synde meg tilbake på jobb for å skryte til en kollega av å ha blitt “gjenkjent” på butikken!

Så til deg som tok kontakt på Coop, tusen takk! Det var veldig hyggelig, jeg ble bare helt satt ut, og la igjen manerene mine mellom fetaosten og kjøttdeigen..

 

 

Så altså, Torsdag morgen, før fuglene feis og sola stod opp, i bitende Januarkulde satte gubben og jeg kursen mot Sandvika, tilbake til dagkirurgen på Martina Hansens hospital for å reparere ben nr to… De som har lest denne bloggen før vet jo at jeg under forrige runde, i narkoserus presenterte meg som tidligere pornostjerne, og gruet meg derfor noe il neste runde med samme lege… Det slapp jeg.

 


(gubben snapper)
 

Til tross for at legen denne gangen så ut som en nordisk gud, med bred brystkasse og smilehull dype nok til å drukne i, beholdt jeg fatningen under hele presentasjonen, og holdt klokelig munn helt til jeg sovnet på operasjonsbordet. Heldigvis har til og med jeg evnen til å lære av mine feil.

Helt feilfritt gikk det likevel ikke, og fordi reaksjonen på narkosen denne gangen ikke var helt optimal, og fordi man i det man våkner blir mer eller mindre tvunget til å klemme ned et glass saft og ei halv skive med gulost, klarte jeg å kaste opp på legens sko da han kom med resept å smertestillende og ei sykemelding…  Resten av torsdagen forløp dessverre slik. Sove, kaste opp, sove….

 

Ikke alle bloggere våkner opp nysminkede og “freshe”….noen våkner opp like hvite som sykehus-skjorta…

Når det er sagt, tommel opp for helse Norge. Vi klager for mye. Jeg er i alle fall strålende fornøyd med både reparasjon og oppfølging.

 

Relativt nybarberte legger skal nå hvile noen uker, og så…så er det full fart. Etter 12 år med mye vondter gleder jeg meg stort til å kjøpe de kuleste joggeskoene jeg finner. Jeg skal gå, og gå, og gå….og kanskje løpe, hvis jeg gidder!

Kvalmen avtok i løpet av fredagen, akkurat tidsnok til å nye gaven fra to snille venner og kollegaer.

 

Tusen takk Trine og June! Dere er sykt diggbare!!!

Melkehjerter ble en fin dessert etter lunsjen den snille naboen min kom med. (julemarsipan)

Da var det gjort, kanskje tidenes kjedeligste bloggoppdatering, men what the heck lissom, det er jo dette som er livet. Nå kal jeg hinke ut på kjøkkenet, sette en bolledeig, og bake ei saftig kringle til gutta mine kommer hjem fra skauen. Jeg har tenkt til å nye helgen med de jeg liker aller best, etter en hektisk uke for oss alle. Håper du også har noen å nyte helgen med, og hvis ikke, velkommen innom på kringle i ettermiddag 🙂

God helg.

1 kommentar
    1. Thanks Janne! Your blog always makes me smile, and right now, here in the US, we need a reason to smile! It is such a dark time for us! I hope you heal soon and that you will be running around pain free really soon!
      Looking forward to the next blog!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg